Til døden skiller oss ad

May 12th, 2014 | Posted by Seri Linn Erlandsen in Uncategorized

images-12

Dyster tittel, ikke så dystert innlegg…

I dag våknet jeg opp av en drøm om hvor jeg planla en tale til min fars begravelse.  Min far begynte forrige uke  å utredes for demens. Jeg vet det ikke er en dødelig diagnose så hvorfor lage talen til hans begravelse?

Innen mitt fagfelt har vi en øvelse som går på at en skal lage en begravelsestale til den en har problemer med. Til mor, far, ektefelle, søsken eller til seg selv Hvorfor?  Taler i begravelser inneholder minner om personens gode sider og det fine en delte, også gjerne litt humor og ironi.  Stort sett så holder en kun tale om noen en har noe godt å si om. Og stort sett er det alltid noe godt å si. Ved å gjøre denne øvelsen finner en noe positivt med seg selv eller ved en person man har en problematisk relason til.

Nå har ikke jeg noen problemer med å finne noe positivt om min far, men etter litt grubling, tror jeg svaret ligger i at jeg ved å minne meg på alt det fine ved min far, så vil jeg huske det bedre enn om jeg lager en tale etter flere år med demens, for det er klart at om det er tilfelle, så har min far vært en annen lenge grunnet sykdommen og han vil bli en annen en den han kunne ha vært. Så hvorfor ikke minne seg selv på de fine tingene. Så fra å være trist for i det hele tatt å skrive en slik tale ned, til å være glad for jeg har gjort det. Kanskje jeg burde gjøre det med flere, det er en fin måte å minne seg selv på hvor gode de menneskene jeg har rundt meg er, og hva de bidrar med ved å bare å være seg selv…

You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 Responses are currently closed, but you can trackback.

Menu Title