Samtale med min far…

April 8th, 2014 | Posted by Seri Linn Erlandsen in Uncategorized

image

Da har jeg hatt en forventningsamtale med min far, ang påske.  Veldig skummelt.. Snakke til min far, jeg som alltid vil være hans lille jente. Jeg har også lett for å trekke meg fra slike samtaler, jeg mister motivasjonen før jeg har samtalen, fordi jeg er feig.  Jeg får tanker i hodet som prøver å overtale meg til ikke å ha slike samtaler, slik at jeg ikke skal utsette meg selv for presset. Jeg vet at slike tanker er antagelser, og at jeg har lært meg til å basere avgjørelsene mine på fakta, og fakta er; vi vil alle få en bedre ferie om vi vet hvordan vi skal ha det, jeg har kontroll over meg selv om jeg gjennomfører. Jeg vil føle meg bedre etterpå om jeg ringer. Jeg kan ikke vente at klienter skal ta oppgjør avklare forventinger, om jeg ikke klarer det selv osv

Årsaken til at det ble viktig for meg å ta denne samtalen med min far, var at da vi var på fjellet sist, merket  jeg at min far var irritert, hvorfor vet jeg ikke men jeg hadde mine antagelser. Så istedenfor å ha antagelser om hva, er det bedre å ha en samtale slik at jeg baserer mine handlinger/hensyn på fakta og ikke hva jeg tror. Det er den eneste måten jeg kan bidra til at vi får en bedre ferie sammen, og kanskje styrker vår relasjon. Ellers kan resultatet bli at en tenker; jeg gidder ikke dra på ferie med de mer. Også av respekt til min samboer, er det viktig å lage disse oppholdee så fine som mulig.

Utdrag fra samtalen, så ordrett som mulig, men med noen forenklinger;

Meg; Hei far, nå som vi kommer opp på fjellet så lurte jeg på om det er noe vi kan gjøre for at du ikke skal bli så irriter som sist.

Far;Jeg jeg var ikke irritert..

Meg; Jo, det var du, jeg kjenner deg. Du kan ikke skjule det, så det er bedre vi snakker om det. Da kan jeg ta hensyn til det slik at vi får det bedre sammen. For jeg orker ikke å ha en slik stemning igjenn.

Far; Jeg  har bestemt meg for å ikke irritere meg. Jeg skal holde ut, det er min strategi..

Jeg; Far vi vet alle at du ikke vil klare det, ingen klarer det… sist vi var opp var det noen ting jeg tror du ble irritert på, som f.eks at de spiste i sofaen, at de ikke ryddet opp etter seg, at de hang i døren, at de sølte smuler på gulvet, osv. Hvilke regler tenker du at det er viktig at jeg har fokus på, jeg klarer ikke å passe på dem hele tiden, men om du velger 3 regler som jeg skal overholde, så skal jeg prøve på det, så kan du være raus med de andre tingene, og evt hjelpe meg til å få dem til å overholde de reglene du ønsker å ha.. Vi kan også ha et hyttemøte første dagen sammen med barnebe hvor vi snakker om hvordan vi vil ha det, så blir det et felkes prosjekt?

Far;  Nei jeg blander meg ikke,..

Meg;  Jeg hadde satt pris på om du blander deg.  Jeg lover at jeg ikke blir sur om du hjelper meg å få dem til å overholde regler, kan du da hjelpe til?

Far; Ja

Meg; Hvilke 3 regler vil du jeg skal ha fokus på?

Far; Nei vet ikke jeg

Meg; hva om jeg passer bedre på dem under frokosten, slik at du ikke blir frustrert ove alt som går på gulvet…

Far; nei jeg har bestemt meg for å spise frokost før dere, så jeg slipper å se på..

Meg; hva om vi alle er bevisste, så kanskje vi kan spise sammen, de er 2 og 3 år.. En må regne med smuler, men jeg kan være flinkere, og du kan hjelpe meg..

Far;  ok

Meg;  få dem til å ikke henge i dørene og slamre med dem?

Far; flott

Meg; Andre ting?

Far; nei det blir bra,, Ja og ikke rope til dem, dere må som foreldre bli bedre på og ikke kjefte med så høy stemme, det blir jeg frustrert av.

Meg;  flott, det er helt riktig, vi prøver å bli bedre på det i hverdagen også, så det er flott du gir beskjed..

(her har jeg så lyst til å si “køddedu!!!!! du som har skreket til meg hele livet, som skriker til ungene mine, du som er bestefar og burde være sykt mer tolmodig enn meg…. Du må for f… meg tulle… “)Men besinner meg siden han har rett, det spiller ingen rolle om han har skreket hele livet til meg. Jeg må uansett bli bedre på det med mine barn..Trenger ikke gå i hans fotspor.

Far virker nå veldig fornøyd…

Meg; flitt far, da tror jeg vi har snakket om hva du trenger, jeg vil bare si en siste ting, og det er, at jeg hadde satt veldig pris på om du fant på noe med barna mine alene ( her kjemper jeg mot tårene, fordi jeg synes det er sårt og ikke ha en morfar som gjør dette av seg selv. Jeg har trodd at jeg hadde en slik far, og tror og håper at han har det i seg, så jeg gir det et siste forsøk). Jeg har gitt beskjed en gang før om  dette ønsket, eller forventning, og har ikke sett en bedring, så jeg har bestemt meg for å ikke bli skuffet, men jeg vil du skal vite at jeg hadde satt pris på det. Muligheten er der, så vil bare minne deg på at det går ann…

Far; nei det tror jeg ikke ungene ville likt. Hvem vil være med meg?

Meg; jeg vet at jeg ville satt pris på det, og det tror jeg ungene også vil,  men det er det bare en måte å finne det ut på og det er å prøve..Slik skaper en relasjon..

Jeg vet ikke hvor mye som ble løst i denne samtalen og jeg vet ikke om vi vil klare å passe på barna slik min far vil. Men jeg vet at jeg føler meg suuuuuper bra som har gjennomført denne samtalen. Uansett blir ferien bedre enn om jeg ikke hadde hatt den. Jeg føler jeg har kontroll på meg selv, jeg føler meg som en god datter som har vist meg voksen, tatt ansvar for meg og dem. Jeg har uttrykt mine behov, vist at jeg respekterer hans behov. Det eneste jeg vet er at turen blir bedre nå, enn om jeg ikke hadde hatt samtalen….

Kanskje er dette veldig innlysende og enkelt.  For  deg som finner dette vanskelig, prøv, det føles godt riktig og viktig etterpå…

You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 Responses are currently closed, but you can trackback.

Menu Title