Ferien nærmer seg…

April 6th, 2014 | Posted by Seri Linn Erlandsen in Uncategorized

Da nærmer påsken seg, og da tenker jeg det er på tide å friske opp hukommelsen deres på hvor viktig det er å snakke med de en skal være med en hel påske, om hvilke antagelser, forventinger en har til ferien. Derfor reposter jeg et innlegg, se under.

Du skal kanskje også være sammen med noen du ikke er vant med å tilbringe så mange dager med sammenhengende og vi vet alle at besøk er som fisk, nydelig i 2-3 dager så begynner den å lukte….

Jeg skal selv ha en samtale ed min far i kveld, om hva han forventer når vi kommer på besøk, slik at han kanskje kan bli litt mindre frustrert når ungene mine har rasert hytta hans… Skal skrive i morgen om hvordan det går….

unspoken-tension

Julen er på vei, og vi skal nå være mer med familien enn vi er ellers i året….De fleste av oss tror at vi har nær relasjon med familie, og eller ønsker å ha en nærere relasjon med familien enn det vi egentlig har. Dette er i seg selv kilde til konflikt eller et sårbart grunnlag for en god relasjon.

Vi har mange utalte forventinger til denne tiden og de fleste familier har også mange uutalte forventninger, så det kan være lurt å om en skal unngå krangler og skuffelser å ta steget ut og snakke om forventningene. Jeg har de siste 2 årene etter at jeg har fått barn, trent meg på dette, og håper en dag at det er noe vi gjør i min famile uten ubehag men bare som en naturlig del av vår planlegging.

Eks på min tlf samtale med min mor:

Mor: Når er det dere kommer opp på fjellet?

Meg: Vi tenkte å komme opp på søndagen og reiser søndagen etterpå, passer det?

Mor: Jaaa, helt topp. (jaaa, ble sagt med en  undertone som jeg tolker som det ikke var helt som hun hadde sett for seg. Vanligvis ville jeg latt dette gå, men jeg har lært meg at allerede her kan julen bli ødelagt)

Meg: Så du for deg noe annet? Hva tenker du?

Mor: Nei, jeg trodde dere skulle være her til over nyttår…

Meg: Det blir litt for stress for oss, godt å komme hjem litt før pga barnene og Knut på jobbe mandag. Men vi kan komme opp Lørdag? Dessuten tenker jeg at du og far er slitne etter en uke med oss og Snorre med familien…

Mor: Ja sant det..

Datter: Sikker? Det er ok for dere?

Mor: Ja

Meg:Men er det noe du forventer av oss? skal vi ta med noe spesielt, noe du ønsker vi skal gjøre? du og jeg? skal jeg lage middag noen dager?

Mor:  Ja fint om du kan lage middag 2 dager, og ta med drikke, om det er noe spesielt dere vil ha. Du da?

Meg: Nei som jeg har sagt før, det hadde vært deilig om dere kjenner at dere har overskudd, at dere kan tilby å ta barnene om morningen eller på en skitur eller leke med dem, at ikke jeg alltid må spørre. Vet at dere alltid sier ja, men det er så hyggelig når dere spør.

Mor: Det skal jeg huske på. Og så håper jeg at dere kan holde litt mer orden, jeg orker ikke alt rotet, også på rommene deres. blir frustrert av å se inn…

Meg: Ja skal prøve mitt beste, vet jeg er dårlig på det, men det er ok om du gir besjed når jeg er der, skal ikke bli sur, bedre det enn at du ikke sier noe men blir irriter. Si ifra, lover å ikke bli sur, det er ditt hus…

Dette er uttdrag av samtalen, vi har snakket mye sammen før også, vi har slike samtaler hver gang vi skal på ferie sammen eller de skal sitte barnevakt. vi har også snakket om hvordan vi ønsker å ha det i forhold til oppdragelse. Om de får lov å si noe til barna osv.. Så de forventningene har vi allerede klarlagt.

I samtalen kan jeg også høre mellom linjene at det ikke er alt som er greit egentlig, men da har skuffelsen/håpet om f.eks at vi ikke kommer til å være der på nyttår lagt seg lenge før vi reiser til fjells, så da blir det ikke en dårlig start på selve julen. Vi vetallerede nå hva vi har å forholde oss til. For hvordan forventingen oppstod at vi skal feire nyttår der kan være vanskelig å se, før ville jeg blitt irritert på min mor og tenkt, typisk henne, hun lager alltid press på meg og dårlig samvittighet, men dette har  sannsynligvis oppstått fordi at jeg ikke har vært tydelig. Jeg har ikke svart nei men unngått å gi en avklaring om hvor lenge vi blir, sannsynligvis har jeg sagt noe om at nyttår kan være fint å feire sammen, vi får se osv eller ideen er ene og alene kommet av at hun ønsker så gjerne å feire den sammen.. men uansett er jeg ansvarlig for å være tydelig, slik at jeg selv unngår ubehag. Så er hun ansvarlig for seg,  jeg trenger ikke bli irritert på henne.

You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 Responses are currently closed, but you can trackback.

Menu Title