Sosial sammenligning

October 25th, 2016 | Posted by Seri Linn Erlandsen in Uncategorized - (0 Comments)

image

Vi sammenligner oss sosialt hele tiden og vi gjør det uten at vi vet det. Samfunnet legger også opp til det. F.eks når en søke skole, er det å komme inn basert på karaktersnitt en sosial  sammenligning.

Denne generasjonen mennesker ser i løpet av en dag like mange pene/ vellykkede mennesker inne på sosiale medier i løpet av en time som forrige generasjon gjorde i løpet av et helt liv. Det er til ettertanke.

Er det bra å sammenligne seg, bør vi bli mer bevisst på når vi sammenligner oss? Forskning viser forskjellige resultater. F.eks en undersøkelse gjort ved et universitet, som forsket på sosial sammenligning, så at de med høyt selvbilde som sammenlignet seg med studenter som ikke var like gode som seg selv, fikk bedre selvbilde. Når de sammenlignet seg med flinkere studenter påvirket ikke dette selvbildet. Når de så på studenter med lavt selvbilde som sammenlignet seg med svake studenter, fikk de ikke bedre selvbilde.  Når de sammenlignet seg med bedre studenter fikk de lavere selvbilde.

Studier viser at Humøret vårt er med på påvirke resultatet når vi sosialt sammenligner oss. Er vi i dårlig humør og sammenligner oss med folk som har det bedre kan det lede til selvkritikk og dårligere humør. Er en i dårlig humør og sammenligner seg med folk som lider, gir det også en dårlig effekt, vi kan føle skyld og eller redsel. Er en i strålende humør og har positive følelser kan det å sammenligne seg med de som har det bedre enn oss gjøre at vi blir inspirert og motivert. Sammenligner en seg nedover når en er i godt humør, så leder det til følelser som takknemmelighet. Dette vil si at humør og følelesetilstand påvirker hvilken effekt sosial sammenligning har.

Det er derfor sosial sammenligning er så komplekst. En kan ikke si at det alltid er positivt eller alltid negativt. En kan heller ikke anbefale å bare sammenligne oppover eller nedover. Resultatet er avhengig hvilken situasjon du er i og hvilken følelsestilstand du er i.

Det en kan si er at en har sett at sosial sammenligning har en tendens til å lede til selvfokuseret grubling. Det er tanker om en selv hvor en drar slutninger basert på antagelser. Det er ingenting som er positivt ved å drive med selvfokusert grubling. Det vil ikke ikke gi økt selvbilde eller selvutvikling. Det er nedbrytende.

Mennesker  er ekstremt tilpasningsdyktige, det ligger i vår natur. Det er ofte positivt å være tilpasningsdyktig og vi mennesker trenger denne evnen for å overleve. Nå fører tilpassningsevnen vår til at vi ønsker mer og bedre. Det er slik mennesket er skrudd sammen. Vi ser på andre og streber videre. Det blir anbefalt å ikke sammenligne seg, men dette vil være ekstremt vanskelig. Bli i første omgang bevisst på når du sammenligner deg og med hvem. Er det med personer du har mulighet for å bli lik.  jeg har i alle år gått å sett opp til, ønsket å bli, strebet etter å se lik ut som Kate Moss. Noe som er helt hull i hodet når Kate har hofter som en 12 åring og jeg har hofter som kunne vært modellen til Amanda prisen. Selvbildet mitt har blitt mye bedre etter at jeg begynte å skjønne at jeg må se mot de som har samme kroppsfigur. Sammenligne meg med  som jeg kan bli like gode som. Så nå kan jeg takke Kim Kardashian for “bringing the hips back”. Tenk på hvor mye energi jeg har kastet bort på sammenligne meg med noe jeg fysiologisk umulig kan bli.

Sammenlign deg med de som gir deg bedre selvfølelse, stopp med de andre.

B a K r U s

October 24th, 2016 | Posted by Seri Linn Erlandsen in Uncategorized - (0 Comments)

image

 

Drakk du i helgen? Var du i salget, hadde det gøy, fikk den etterlengtede silkebrisen?

Våknet du med full bakrus, fylleangst og bondeanger? Da er du ikke alene. De fleste får fylleangst og det får vi fordi summen er konstant. Skal summen  bli  0 og du er på 50 når du drikker, så blir det -50 dagen derpå. Det som går opp på kvelden går ned dagen derpå.  What  comes around goes around. Dette gjelder ikke bare alkohol, men all rus.

Grunnen til fylleangsten skyldes at du mister kontroll når du ruser deg, du har en administrerende direktør i deg som skal styre impulsene i deg oh han går på hvilevakt ved rus. Du mister hemninger og evnen til å tolke andre.  Vi sier og gjør ting som vi ikke ville gjort om vi var edru. Hukommelsen går ned og høydepunktene fra kvelden kommer som lyn i løpet av dagen derpå.

Hvordan lære seg å håndtere denne angsten? Drikke mindre. Det finnes ingen annen måte. For noen kan det være å ikke drikke sprit, eller ikke drikke etter Kl 12. For de som får ekstreme problemer med fylleangst og at det påvirker din mentale helse i hverdagen er det lurt å ikke drikke i det hele tatt.

Fylleangsten er kroppens selvregulerer, å ruse seg har heldigvis en kostnad, slik at en ikke ruser seg hver dag. Det er viktig å vite at hukommelsen vår kan være vår største fiende. Vi husker ofte feil og overdramatiserer gjerne. Folk er også selvopptatte og har nok med seg selv. De har nok med sin egen fylleangst og husker ikke hva du sa eller gjorde. Prøv  å ikke ta alle følelsene så alvorlig. Av og til kan en godt utviklet egenskap som fortrengelse være bra og i dette tilfellet, hent den frem.

Avhengighet

October 19th, 2016 | Posted by Seri Linn Erlandsen in Uncategorized - (0 Comments)

image

 

Hva har sosialemedier,pokemonn go, tinder, heroin, trening og poker til felles? De er alle eksempler på noe vi kan bli hekta på..avhengige av.

Hvorfor blir vi mennesker så fort hekta på ting?

Vi mennesker har en avhengighets tendens, og det viser seg at om en slutter med en avhengighet så overfører vi den til andre ting, dessverre. Det gamle ordtaket; summen av lastene er konstant, viser seg å være bekreftet av forskning. De tingene vi blir avhengige av treffer et lyst senter, som er et grunnleggende motivasjonssenter som ligger dypt nedi hjernen vår. Uansett hva vi blir avhengig av så treffer det dette senteret.

Når er avhengighet et problem? Når du mister kontrollen og innskrenket det alminnelige liv. Det styrer det du gjør. Du mister interessen for andre ting du likte.

Kan du bli frisk, bli kvitt avhengigheten? Om en F.eks har vært skikkelig hekta på rus, så handler det først og fremst om å komme deg av det du hekta på  og erkjenne at en har dette problemet. Avhengigheten vil alltid bli din medgift, baggasje. Terapi kan hjelpe deg til å ta kontroll over lysten, men lysten på vil du alltid ha. Du må finne ut hva som er viktigst, leve ut avhengigheten eller livet uten. Hvordan blir du den beste utgaven av deg selv. Dessverre så er det slik at det blir litt sort hvitt om en skal slutte med en avhengighet. Det er sjeldent noen klarer F. Eks å spille litt, ruse seg litt. Du må være villig til aldri å gjøre det igjen. Å gå på en “smell” er helt vanlig og kan være med på å skape motivasjon til at neste runde. To skritt frem og ett tilbake er helt vanlig. Fortvil ikke…

Menu Title