primary-image3

Flere av dere har hørt at aktivitet er viktig. Det er like det viktig med aktivitet for mental helse som for fysisk helse. Ingen har blitt kurert mentalt hjemme i stua..

De som kommer i teraoi hos meg må som en del av terapien være i aktivitet. Noen ganger har vi terapi mens vi går. Jeg vet at noen ganger er det bare det å komme igang som er bøygen.

Noe av det som gjør oss bedre mentalt er bekreftelse og gjennomføring. Dersom vi har satt oss noe fore og gjennomfører,  gir det igjen bekreftelse og glede.

Med aktivitet kan det være hva som helst, det er opp til deg. Aktivitet avbryter tankene dine slik at du gir deg selv en pause fra grublingen.

Det finnes uendelig mange unnskyldniner, og mangel på tid kan være en av de beste. men man får tid til det man ønsker å prioritere.

Selv har jeg blitt inspirert av en god venn og personlig trener Line Larsen. Hun fikk meg til å  laste ned Appen Tabata Timer, som er en timer for de 16 min du skal trene i dette programmet.  Du trener styrke med egen kropp i 20 sek og 10 sek pause, i 4 min og du velger 4 øvelser.

En øvelse kan være spensthopp, hoppe fra side til side, eller ligge i planke og jogge inn med bena.

Se øvelser og programmer på youtube for inspirasjon eller du kan følge hele programmer der inne…

)
Dette skal jeg ta med meg til hytta i sommer så nå er det ingen unnskyldninger men bare muligheter til hvordan jeg skal få trent…

 

Lykke til

Kart og terreng

February 26th, 2014 | Posted by Seri Linn Erlandsen in Ukategorisert - (0 Comments)

kart_wide

I teoribøkene på skolen lærte jeg om kart og terreng. Dette kan for noe være kjent, men jeg skal til dere som ikke kjenner disse begrepene prøve å forklare det enkelt. Jeg vil i flere blogginnlegg referere til disse begrepene, så da vet dere hva jeg snakker om.

Bateson som er mannen bak begrepene kart og terreng sier det slik:  Kartet er ideene og tankene våre om virkeligheten. Vi kan aldri forholde oss direkte til virkeligheten, bare til vårt eget kart, som lager vår egen forståelse av virkeligheten. Derfor har ingen lik oppfattning om hva som er virkeligheten, for den er forskjellig fra person til person.

Altså: vi lager oss en egen forståelse av virkeligheten utifra det kartet du har fått gjennom genetikk og læring av foreldre og samfunn. Jeg som foreldre må vite at jeg lager størrelsen på kartet til mine barn gjennom hvor mange metoder, veier jeg viser det går ann å gå. Kanskje klarer jeg å gi dem elver og breddegrader også…
Bateson sier også at kartet er ikke terrenget, men en måte å forstå terrenget på.

Et lite eksempel på  at vi har ulike kart over det samme terrenget: En “ustrukturert” familie kan av en annen person oppfattes som en “kreativ” familie.

Et annet eksempel kan være fra min egen hverdag, hvor jeg ble såret på fest av hva en veninne sa til meg. Jeg bestemte meg for å ta det opp isedenfor at jeg bare trakk meg unna. Da hun svarte ble hun svært ydmyk, hun hadde ment det som en spøk.  Vi hadde forskjellig kart på hva som er ok og si.

Situasjoner som dette kan en komme i hver dag, derfor kan det være viktig å ha dette med seg slik at en lettere kan forstå andre eller skjønne at det som regel ikke bare er en fasit..

Hvilke briller har du på deg?  De positive brillene eller de negative?

Mange av oss får bekreftelse på det vi tenker inni oss, uten at  en har bevis på tankene, men utifra hva vi antar.

F.eks: Når du går ned gata vitende om at du ikke vasket håret før du gikk ut. Har du en bevissthet om at håret ditt er fett, er det høy sannsynlighet for at du antar at de menneskene som passerer deg vil tenke at oi, se på det fete håret. Du vil føle deg enda værre fordi du tar blikkene som en bekreftelse på tankene dine, uten at du har peiling på hva de tenker.

Går du ut dørene og føler deg fin på håret, vil du ta blikkene som ser på deg som en bekreftelse på at du er ganske fin. Du vil kanskje tenke at de ser på deg fordi du er fin på håret.

i begge situasjoner tolker du blikk, oppmerksomhet som en bekreftelse på hva du tenker eller hvordan du føler deg. Uten at du vet hva de tenker lar du antagelsene om hva du tror andre mener forsterke hvordan du har det. Føler du deg bra kan du føle deg enda bedre, føler du deg dårlig vil du føle deg enda dårligere.

Problemet er at det er flest dager hvor en har lavt selvbilde, ang utsende, jobb, prestasjoner osv derfor er det viktig at du lærer deg å basere hvordan du har det på fakta. Og det finner du i deg selv, ikke på antagelser om hva andre synes…

Dette er igjen et bevis på hvor ofte vi mennesker baserer tankene våre på antagelser, og at det er antagelsene som ødelegger for oss. Finn fakta og bruk det til å tenke tanken ut!!!

)

Forandring krever…!

February 24th, 2014 | Posted by Seri Linn Erlandsen in Ukategorisert - (0 Comments)

images-9

Når du skal forandre noe er dette en lang prosess, det er ikke noe som skjer over natten eller av seg selv.

Foranding kan defineres som å bevege seg fra en tilstand til en annen, eller fra en situasjon til en annen.

En kan ønske å forandre praktiske ting som ikke fungererer eller personlige ting, enkeltpersoner som vi synes oppfører oss galt, forstyrrelser eller utenforstående ting som ulykker…

Om du skal forndre noe bør du tenke igjennom disse spørsmålene på forhånd:

Hva vil forandring si?

Hvordan vet jeg om jeg ønsker forandring?

Hva krever det av meg å forandre meg?

Hvilke betingelser må være til stede for at forandring kan skje?

Hvordan oppleves en forandringsprosess?

Hvordan vet jeg at forandring har funnet sted?

Er det lov å si…..?

February 20th, 2014 | Posted by Seri Linn Erlandsen in Ukategorisert - (0 Comments)

sb10062916r-001

Er det lov å si at det er” uuuuutrolig”  kjedelig å stå på lekeplassen i timevis. Eller som nå om dagen å stå i barnetrekket på fjellet. Jeg har nå løpt etter to små barn i flere dager. De viser sin takknemmelighet  med å  gråte og klage på mine ferdigheter som løpemor. Jeg har to småpiker som har debutert i alpinbakken.   Heldigvis finnes det små glimt av glede, latter og fremgang…

Det er nettopp disse små øyeblikkene som gjør at det er verdt det…

Det  slått meg er at dette har mine foreldre, da mest min mor,  gjort for meg innen all idrett jeg har  ønsket å prøve. Jeg tenker nå tilbake på min barndom og hvor heldig jeg har vært som har hatt foreldre som har fulgt meg opp og gitt meg muligheten til å

Jeg vil også utdype min enorme respekt for alle som ikke har hatt denne oppveksten men som allikevel står time etter time, fordi de har skjønt det gjennom intuisjon, læring av venner bøker eller via andre rollemodeller. For all forskning viser at de som ikke har blitt vist hvordan det gjøres, har ikke det kartet som gjør at de vet at det vil lønne seg “in the end” og orker derfor ikke gjøre denne jobben som er ja som jeg sa uuuuutrolig jedelig til tider…

Håper mine barn vil bli takknemmelige en gang men vi har også debatten hvem gjør jeg det for, meg eller dem…?

Uansett så er dette mitt “kart” på hva som er en god barndom, og det betyr ikke at det er fasiten….

 

Lever du livet ditt?

February 17th, 2014 | Posted by Seri Linn Erlandsen in Ukategorisert - (0 Comments)

old-driver

Kjører du bilen din? Eller sitter du i baksetet i din egen bil?

Noen opplever at de sitter i baksetet i sin egen “livsbil” eller til og med ligger i bagasjerommet i sin egen bil.

Om svaret ditt er baksetet eller bagasjerommet, er det på tide å gjøre noen endringer. Følg med på innleggene mine. Jeg vil motivere deg  til å gjøre  noen endringer og hvordan…

Ønsker du å overta ditt eget ratt?

Avlæring av uvaner

February 16th, 2014 | Posted by Seri Linn Erlandsen in Ukategorisert - (0 Comments)

good-habits-bad-habits

Catch 22 : Går det an å avlære uvaner? Svaret kan virke enkelt. Stopp,gjør noe annet eller gjør det motsatte.  Men når impulsene i kroppen er å gjøre det som er feil, går det da an å slutte?

Kan jeg klare å slutte å rope høyt til barna mine? Det kommer jo ut av munnen uten at jg har noen kontroll. Ja det går ellers ville ikke de som drikker for mye eller de som slår barna sine klare å slutte, men hva må til?

Er vi villige til å gjøre noe med våre uvaner?  Er vi klar over våre egne uvaner og er vi i stand til å gjøre en forandring? Det er en utfordring som kan være velding vanskelig til å gjøre noe med.Vi må ha en sterk motivasjon og ønske om å bli kvitt uvanen (uvanene ) for i det hele tatt å  starte endringen. Mange av oss må ha hjelp  for å klare en endrings_prosess.

Hvordan skaffe seg motivasjon? Da må du finne konsekvensene av dine handlinger og se om de er så negative at du ønsker å endre dem. Deretter finne alternativer og tenke deg til hvilket utfall det vil få. Om du synes det virker bra må du teste det ut, deretter se om utfallet ble verdt kampen. Dersom du føler at du lykkes med din endring må du ikke glemme og rose deg selv . Sett hele tiden valgene og utfallene  opp mot hverandre, slik at du gjør bevisste valg. Slik lager du motivasjon til å fortsette.

Et enkelt eksempel er når jeg skriker til barna mine. Jeg har tidligere visst at om jeg skriker får jeg barn som blir urolige og jeg får det vondt med meg selv etterpå .Jeg bruker masse tid og krefter på å gjøre det godt igjen etterpå. Jeg ser også at det ikke har noen effekt, de slutter ikke å gjøre det jeg sier.  Hadde det enda virket….. Dette skulle vært motivasjon nok  i seg selv, men det har det altså ikke vært fordi jeg “sprekker “enda. Jeg snakket med Ped leder i barnehagen til min datter og han sa at hun hadde dager da hun kjeftet høyt når hun var sint/lei seg .Jeg fikk  vondt i magen.  Jeg tenker at det har en sammenheng med at de dagene jeg har ropt er de dagene hvor hun roper. Jeg har nå har jeg funnet min motivasjon til å gjøre en endring.

debatt

En av mine klienter sa til meg i dag at hun syntes det var vanskelig å gi beskjed eller si hva hun trenger, fordi hun føler at hun alltid kommer til kort. Partneren er så god på å argumentere. Jeg taper alltid kampen.

Dette er noe mange opplever med partneren sin, kollegaer, sjefer og venner. Hva gjør en da?

Her hvor klienten min var lei seg og såret over valget til partneren, måtte hun først finne ut hva hun var såret over og hvorfor. Deretter finne ut hva som må til for å bli kvitt følelsen.  Hva hun kan si eller gjøre for å bli kvitt følelsen eller hva trenger hun av partneren for å bli kvitt følelsen.

Hun hadde prøvd å si  ifra men det hjalp ikke, han ville fremdeles gjøre slik han hadde betemt, og i tilegg kommet med ultimatum om at om han ikke fikk det som han ønsket.

Når en lager slike ultimatum, kan det virke veldig sårende. En kan  snu på det og si at det da betyr mye for partneren å få lov til å gjøre som han ønsker. Derfor er det viktig å kjenne etter hvor viktig det er for deg. Hvem er det viktigst for å vinne, hva kan du få igjen for å gi partneren rett ? Klarer du å være raus?

Om du uansett ønsker å få det som du mener er riktig eller fortjent og du føler du alltid taper argumentasjonen, er det viktig at du visualiserer samtalen på forhånd. ( Lær om visualiseringer under blogginnlegget visualisering)

Når du har visualisert det du skal si, visualiser så hva den du skal snakke med vil svare. Vær forutinntatt. Er det du ser for deg hn vil svare negativt, må du gjøre om på det du skal si. Gjør dette inntil du visualiserer noe du tror sjefen, partneren, vennen ja til og barnet ditt kan reagere “greit” på

Det som ofte hjelper er å ha et fast oppsett på hvordan en sier ifra, slik at du blir tryggere på at det du sier kan vinner frem. Da kan det bli lettere å si ifra spontant, men det er også lov å si at dette må jeg tenke litt på det og komme tilbake senere.

Det viktigste er at du ikke angriper først som f.eks;  jeg synes det er skikkelig dumt at du… Jeg synes du er utrolig egoistisk som…. Du gjør alltid slik som passer deg…. Du tar alltid å… ….

Fast regel trenger kun å være: Jeg blir skikkelig skuffet når vi ikke klarer å…eller når du sier….

Bruk jeg perspektiv og følelse, fordi ingen kan argumentere med hvordan du føler..

Et litt lenger fast oppsett kan være:

1) Si at du har hørt dem; Jeg hører hva du sier og jeg forstår hvorfor du tenker/ønsker det slik….

2) Bruk jeg budskap med følelser: Jeg blir skikkelig såret når du…

3) Avvepning og innsikt: Bevisstgjør han henne på deres styrke, slik at du viser deg sterk, her i dette tilfellet, du er så god på å argumentere at jeg føler alltid at jeg taper, derfor orker jeg ikke ta kampen, men det betyr ikke at jeg føler at du har rett, så det det ender opp med er at jeg bare drar det med meg videre. Så da har vi begge tapt, jeg straffer deg med dette senere, ved å være furten eller gjennom kritikk

3) Komme frem til enighet og spille ballen over slik at den andre føler seg inkludert: Hvilken løsning tenker du er riktig, slik at vi begge kjenner at det blir riktig?

Andre strofer kan være:

Det høres kanskje dumt ut men jeg trenger at du…

Vi vil alltid være forskjellige på dette synet derfor viktig…

Dette er bare eksempler, prøv å formulere dine egne om disse ikke passer til deg. men det er uansett viktig å tenke igjennom/visualisere samtalen på forhånd, da står du sterkere…

Lykke til…

vasking

Stort sett når vi krangler om bagateller ligger det noe annet bak. Det er ikke alltid en vet hva som ligger bak, men en kan om en en tenker etter og spør seg selv finne svaret. Hva er det egenlig jeg er sur, skuffet, sint eller såret for?

Ofte røerer daglidags problemer ved vår grunleggende behov for samhørighet og anerkjennelse. Vi ønsker bekreftelse for det vi gjør, så en krangel om husarbeidet kan ofte ha en mer alvorloig undertone som handler om bekreftelse.

Hvorfor bruke klesvasken som utganspunkt for krangelen, når en egentlig burde kranglet om mangelen på anerkjennelse ? Fordi det er vanskelig å snakke om hva en føler, det er lettere å krangle over noe konkret. Å snakke om hva en føler er vanskelig, skummelt og sårbart.

Når vi ikke retter oppmerksomheten mot disse underbevisste lagene av sårheter, blir de som udetonerte bomber, som utløser seg gjennom trivielle daglidagse ting.

Hva skal vi gjøre for å unngå dette?

Still deg noen spørsmål neste gang du kjenner en slik krangel nærmer seg som:

Hva er det som gjør at jeg blir så opprørt? Hvilke følelser er det han rører ved deg og hva er det som kan ligge under hans reaksjoner.

Når du stiller deg disse spørsmålene flytter du fokuset fra innhold til form. Klarer dere dette vil dere føle dere mye mer som et team enn som motstandre som skal prøve å bekjempe hverandre.

(Frode Thuen skriver  om dette i fredagens Amagasin)

o-PARENTING-AFTER-DIVORCE-facebook

Dere har sikkert sagt mange ganger, bare jeg gjør mitt beste, en god nok jobb, bare jeg er en så god mor eller far jeg kan osv…

Da vil jeg gi dere et godt råd, prøv heller å tenke at du skal:

Målet er at jeg ønsker å “skade” barna mine minst mulig….

Hvorfor si det på den måten? Fordi det er tøft mot en selv å si at jeg vil gjøre en god jobb. Fordi du vil feile. Vi klarer aldri å gjøre en god nok jobb. Skade dem vil vi komme til å gjøre. Ved at du har fokus på det å skade dem minst mulig flytter du også fokuset over på hvordan du skader dem. Hvilke mønster er det du har, bevisst eller ubevisst, som du overfører til dine barn

Menu Title