Hvilke briller har du på deg?  De positive brillene eller de negative?

Mange av oss får bekreftelse på det vi tenker inni oss, uten at  en har bevis på tankene, men utifra hva vi antar.

F.eks: Når du går ned gata vitende om at du ikke vasket håret før du gikk ut. Har du en bevissthet om at håret ditt er fett, er det høy sannsynlighet for at du antar at de menneskene som passerer deg vil tenke at oi, se på det fete håret. Du vil føle deg enda værre fordi du tar blikkene som en bekreftelse på tankene dine, uten at du har peiling på hva de tenker.

Går du ut dørene og føler deg fin på håret, vil du ta blikkene som ser på deg som en bekreftelse på at du er ganske fin. Du vil kanskje tenke at de ser på deg fordi du er fin på håret.

i begge situasjoner tolker du blikk, oppmerksomhet som en bekreftelse på hva du tenker eller hvordan du føler deg. Uten at du vet hva de tenker lar du antagelsene om hva du tror andre mener forsterke hvordan du har det. Føler du deg bra kan du føle deg enda bedre, føler du deg dårlig vil du føle deg enda dårligere.

Problemet er at det er flest dager hvor en har lavt selvbilde, ang utsende, jobb, prestasjoner osv derfor er det viktig at du lærer deg å basere hvordan du har det på fakta. Og det finner du i deg selv, ikke på antagelser om hva andre synes…

Dette er igjen et bevis på hvor ofte vi mennesker baserer tankene våre på antagelser, og at det er antagelsene som ødelegger for oss. Finn fakta og bruk det til å tenke tanken ut!!!

)

21175416-stop-waisting-time-later-or-now-postpone-or-hold-off-decision-and-delay-or-protract-action-the-soone

Hvorfor har en dager hvor en føler mer indre uro enn andre? Hvorfor våkner en ofte opp på mandagen og kjenner at en har lyst å putte hodet under dyna og sove videre og håpe en våkner og føler seg bra?

Et av svarene på dette er fordi vi utsetter. Når du utsetter telefon samtaler, betaling av regninger, svare på brev eller mailer utsetter gjøremål som en hadde bestemt seg for å gjøre, som trening, ja da kan en få indre uro.

I dag hadde jeg en klient som lærte at når en møter problemene ikke stikker hodet i sanden men møter verden, problemene, svarer på brevene og telefonene så ordnet det seg. Det er ikke sikkert at det ordner seg for alle, men uansett blir problemet mindre. Eller det løses fortere. Ingenting forsvinner selv om en ser en annen vei.

Så når du utsetter eller ikke gjennomfører så er det nok til å få indre uro, og jo lengre du utsetter jo større blir  problemet.

Når en utsetter og kjenner på uroen som vokser, spør deg spørsmålene fra verktøykassen

Hva er det jeg utsetter?

Hvorfor utsetter jeg?

Hva er jeg redd for?

Hva er det verste som kan skje?

Hva er konsekvensene av utsettelse?

Forsvinner problemene av å utsette? Vil det løse seg?

Hva skjer om jeg gjennomfører nå?

Hva vil jeg føle om jeg utsetter? Hva vil jeg føle om jeg gjennomfører?

Alle vet at bare det å gjennomføre små ting, som ryddeprosjekt, en treningsøkt, male en stol, poste et brev osv kan gi uendelig glede, lykkefølelse og selvfølelse. Ikke undervurder hvilken innvirkning det å gjennomføre har på den daglige sinnstilstanden, og hva det gjør med selvfølelsen din.

Så ditt nye mantra skal bli: Ikke utsett det du kan gjøre i dag til i morgen:)

 

what-do-you-need

Forrige innlegg handlet om å stille krav, uttale hva en ser for seg osv. Hindringen for å stille krav er ikke bare frykten for resultatet som jeg skrev om sist, men også vite hva en ønsker. Hvilke krav må du selv stille for å få det bra?Hva trenger jeg?

Er du god på å vite hva du trenger for å ha en fin hverdag, hva trenger du av dine kollegaer, venner, familie, mann, barn osv….

Jeg vet at jeg har blitt bedre på å gi beskjed om hva jeg trenger, men på Lørdag var jeg sur nesten hele dagen før jeg ga besjed om at jeg trengte en time for meg selv hvor jeg kunne gå og trene, det var ikke før jeg kom hjem jeg oppdaget hvor glad jeg ble av denne ene timen som jeg hadde “krevd” og som ga positiv energi til resten av fam etterpå, som en domino effekt….

Det er ikke alltid en vet før etterpå hva en trenger elelr før det er forsent, men en kan ta lærdom, bli kjent med sine egne behov, lytte til hva en trenger. Og noen ganger være raus med partneren sin, for ofte kan du se hva han/ hun trenger og da er det flott om du kan si til den andre; kom deg ut, ta deg en joggetur, pils etc

Og ikke minst når den andre uttrykker et ønske prøv å ønsk den andre god tur, med å mene det…

 

 

Employee-Making-Demands

Jeg er dårlig på å kreve eller ha utalte ønsker. Jeg har blitt bedre på å stille krav men dette er noe jeg jobber med hele tiden, ikke bare fordi jeg er redd for å stille krav men også fordi jeg ikke alltid vet/har skjønt at jeg har krav jeg ønsker å stille før etterpå.. Stadig møter jeg denne problematikken både i min praksis og det private.

Å stille krav er noe vi bør gjøre til våre barn, ektefelle samboere, venner kolleger, arbeidssted osv

Hva mener jeg med krav? Det høres kanskje litt voldsomt ut, men det er egentlig bare å si ifra hva en forventer, ønsker seg. Eller utalte forventninger om hvordan en og hva en ønsker seg. Jeg bruker krav som et “sekke” ord…

Hvorfor er vi så redde for å stille krav?

Utifa teori og fra egen erfaring vet jeg at det handler om at jeg er redd for svaret. Og da hvilket svar? Det er jo svaret vi må ha for å komme oss videre. Og svaret/utfallet blir det samme uansett om en stiller krav eller setter seg selv i en på vent situasjon…

F eks om en dater en person, og sitter hele tiden på vent til at han tar initiativ fordi en er redd for å få avvisning eller redd for at at han/hun ikke vil mer fordi du ønsket å møtes eller stillte spørsmål hvor det krevdes et svar om veien videre, vil svaret  bli det samme uansett om en har satt seg selv i en possisjon hvor du tar initiativ eller om du venter. Det er ikke det ene kravet som avgjorde at han/hun ikke vil mer…

Eller om du stiller krav til arbeidsplassen om at du ønsker høyere lønn for arbeidet du gjør eller avlastning av arbeidsoppgaver fordi arbeidmengden er for stor, så er det ikke det at du stiller kravet  som avgjør om en mister jobben eller får en bedre arbeidssituasjon eller høyere lønn. Utfallet ville blitt det samme uansett bare det hadde tatt lengre tid å fått en klarering. I dette tilfellet tror jeg at du vil komme mer positivt ut om en stiller krav.

Det at du stiller krav gjør at du får et svar, da kan du basere avgjørelsene dine på fakta og ikke antagelser på hva de måtte tenke eller gruble på alle mulige utfall. Det er kun når du har svaret du kan få fred. Ved å stille krav kommer du i possisjon, du er god mot deg selv og dette vil føre til uansett om om svaret er ikke det du ønsker at du får bedre selvfølelse. Hvorfor, fordi du tør å være i kontroll over deg selv og dine behov.

Jeg bruker Spørreteknikken som dere finner under punktet verktøykassen, når jeg skal motivere meg selv til å tørre…

F eks:

Hva tenker jeg på som gjør at jeg ikke stiller kravet? Tenk om det ikke går…. Tenk om jeg ikke får det jeg ønsker…. Tenk om de synes det jeg spør om er helt tåpelig……osv

Vil disse tankene forandre noe? Ja jeg vil aldri tørre å spørre..

Er tankene basert på fakta? Nei

Hva er fakta? At jeg ikke vil få det jeg ønsker om jeg ikke spør, om jeg ikke spør får jeg aldri, om jeg spør kan det være jeg får… Det verste som kan skje er at jeg får nei. Jeg vil føle meg bedre etter jeg har spurt, for da har jeg et svar, jeg trenger ikke lure…

Hvem identifiserer du deg med? Jeg identifiserer meg nok med en som er feig, men jeg ønsker å være en som tør og den eneste måten å bli den på er ved å begynne å stille krav, som gjør at jeg blir min egen lykkes smed.

Hvordan tror du at du vil ha det etter du har spurt, uansett utfall? Godt, fornøyd kanskje litt fri også, selv om svaret er negativt så har jeg et svar. Og det at jeg stilte kravet vil føles som en seier uansett, fordi jeg turte….

depression440

Om du føler dg deprimert eller nesdstemt har det ofte en sammenheng med hvordan du hanskes med deg selv og omgivelsene.Plager kommer ofte av livsstilen din. sjekk ut disse temaene under og se hva du kjenner deg igjen i. Under hvert tema vil det være en oppgave som du bør gjøre om du kjenner deg igjen. Jo flere oppgaver du kjenner deg igjen i dessto mer nedstemt vil du kunne være.

1: Hvordan er du med selvkritikk? tenker du negativt om deg selv?, synes du ikke at du er god nok plager deg selv med anger og dårlig samvittighet?. Da må du jobbe med å legge kravene til deg selv mer realistisk, snakk med andre og finn ut om de faktisk tenker negativt om deg slik du tror. Skriv også ned dine negative tanker om deg selv og sjekk dem om du er enig eller om du er kommet på bedre tanker?

2. Hvordan forholder du deg til deg til dine egne behov? Og hvor åpen er du på å formidle hva du ønsker deg eller trenger til andre. bagatelliserer du egne behov, i redsel for å være en belastning? Tør du vise deg svak? er du mer opptatt av andres behov?  Da må du øve deg på å kjenne etter egne behov

3. Sier du generelt sett ikke  ifra om ting? setter du grenser, ivaretar deg selv? eller er du selvutslettende? er du redd for å bli kritisert, misslikt eller avvist? er du med på andres premisser? Definerer du deg selv som en feiging eller taper?  Hvordan blir du påviret av denne tenkemåten? Blir du glad trist redd eller sint? Prøv å finne ut av hva slags ubehag du er redd for å komme opp i hvis du skulle begynne å si ifra? hva er det verste som kan skje?

4. Er du alltid bare grei? Fordi du ikke føler noe eller fordi du holder det inne i deg? Å holde inne følelser kan på sikt gi depresjon.

5. Hvordan er du til å ta plass i det offentlige rom? Med venner familie, jobb, skole? Får du knapt nok stolen å sitte på….? Er forholdet mellom deg og de andre likeverdig?  Det er viktig at alle får nok plass. Du kan ikke vente at noen gir deg plass, men du må være i et miljø der du føler deg trygg på å ta plassen, stole på at du er god nok… Er det du som må endre deg eller vennene dine?

6. Isolasjon = depressiv, kontakt er et grunnleggende behov hos oss alle. Har du kontakt, har du nære venner? Hva kan du gjøre for å oppnå mer av den kontakten du trenger? Hvem kan du gjenoppta kontakt med? hvem har du lenge vært bitter eller fornærmet på?

7. Pssivitet er en kognitiv vei til depresjon. Kan ikke, orker ikke, vil ikke, tør ikke, bør ikke. Denne type atferd påvirker deg til å bli tung, den er ful av passivitet du må bli aktiv, snu tankene. Hvordan kan du klare det? Hva hindrer deg?

Om du har svart på disse spørsmålene, er du blitt klokere på deg selv, bare det kan gi en endring i måten du tenker på. Prøv å jobb med tankene dine. Vit at du er den som må jobbe. det er ingen som jobber for deg. Ikke vi terapeuter heller. Vi viser deg bare vei, gir deg verktøy slik at det blir litt lettere å jobbe….

 

 

just-want-to-stay-in-bed-L-oCZ6DT

Når du ikke får sove, skyldes det som regel at du ligger å grubler… det er tanken som lager indre uro som igjen gjør at du ikke får sove.

EKS:    Situasjon                                  Tanke                                            Følelse                     Handling

Ligger i sengen                   Hva om ingen liker meg….                 Indre Uro                   Får ikke sove

Tenk om jeg ikke husker…..                 Får ikke sove        Høy Puls

Jeg kommer ikke til å klarer….

.

Jeg skulle ikke sagt….

 

 

Om du tenker etter så ser du at de  fleste tankene er anntagelser eller påstander og at det som er felles for dem  er at vi ikke TENKER TANKEN UT…..  Vi stiller oss spørsmål som vi ikke svarer på og vi sier påstander til oss selv som vi ikke besvarer….

Det du skal  gjøre når du ligger og grubler er:   Still deg selv spørsmål;  Er tanken en antagelse eller fakta?

Eks:  Tenk om ingen liker meg…. Fakta eller antagelse?  Det er en antagelse. Hva må du gjøre for å finne fakta? Enten spørre noen, eller tenke etter om jeg vet om en som liker meg. Om du vet om en som liker deg er antagelsen din feil.

Eks: Jeg skulle ikke ha sagt…. Fakta eller antagelse? vet du at du ikke skulle ha sagt det? Vet du at noen reagerte på det du sa? Om du vet at noen reagerte, er det reaksjonen du ikke likte, er det konsekvensen du synes er vond, eller mente du ikke det du sa? Du må komme til bunns i den vonde følelsen. For det er kun da du kan gjøre noe med den. Om du ligger å tenker jeg skulle ikke jeg skulle ikke jeg skulle ikke…. Da vil du få mer uro og angsten vil stige. Om du stiller deg selv spørsmål, tenker tanken ut, da vil du få mindre uro, selv om du ikke liker svarene du gir deg selv eller får fra andre. Hvorfor, fordi det er kun når du finner svarene du kan gjøre noe med det.

Svaret ditt kan være jeg skulle ikke sagt det på den måten, jeg overreagerte, det kom feil ut. Hvilke valg har du da? Enten snakke med vedkommende, spørre om hun/han følte det slik, eller unnskylde deg, fortelle hva du egentlig mente. eller komme frem til at det du sa står jeg for, jeg må lære meg å ta konsekvensen av å si ifra.

Hvordan klare å stå for det en sier når en ser at en får negative reaksjoner, vil jeg lage eget innlegg på, men et lite tips er å finne argumenter/fakta til deg selv, som; det er kun ved å si ifra at jeg får det bra, det er kun ved å stå opp for meg selv at jeg får personlig utvikling, jeg liker best de som sier hva de mener fordi de derfor er lettere å forholde seg til…

Tilknytning_1Tilknytning_1

Tilknytning_1

Når vi får barn kommer andre sider av oss frem. vi presses inn i nye roller og sider vi kanskje ikke har sett på lenge eller aldri hilst på før kommer frem. Vår egen barndom kommer også til overflaten. noen erfaringer fra barndommen kan være gode mens andre kam være en klamp om foten.

Barn utvikler tilpasningsstartegier for å sikre oppmerksomhet fra foreldre, noen fikk mest oppmerksomhet om vi var snille, blide, gode, mens andre lærte at de fikk mest oppmerksomhet ved sinnesutbrudd, sterk glede osv Denne prosessen er ikke bevistt, den er innflukt, den er et samspill mellom foreldre familie, venner og hvert individs unike personlighet. Det er derfor søsken kan oppleve oppveksten forskjellig.

 

Det som er viktig å vite er at denne tilknytnigsstrategien tar vi med oss inn i voksenlivet og kan avspeile seg særlig i parforholdet…

Vi terapeuter snakker gjerne om 3  tilknytningsstrategier,

A—————————————-B————————————–C

Unnvikende                              Balansert                                         Pågående

    tilknytingstil                          tilknytnigsstil                                     Tilknytingsstil

Er vi oppdratt ekstremt A er det vanlig å bli unnvikende, en unnviker følelser som argumenter, gråting, krangling utbrudd osv. I et parforhold forlater en kanskje rommet, setter opp et steinansikt blir tause osv. Det er slik du beskytter deg og forsøker å skåne forholdet fra økt konflikt.

Er du oppdratt en C, har du en pågånde tilknytnigsstil. Du tror på følelsens makt og kraft. Du går på gir deg ikke, du tror at ved å gjøre dette så sikrer du en gjenopprettelse av kontakt.

Er du en B, har du opplevd en tospråklig barneoppdragelse, vil du være balansert. dvs at du kan lett sjonglere fornuft og følelser…

Øvelse:

Hvem er du hvem er partneren di og snakk med hverandre om dem, hvordan preger tilknytningsstiler oss i parforholdet? På hvilken måte er vi forskjellige/like? Nå som vi vet dette, kan vi bli bedre på å snakke hverandres språk?

( hentet fra godt samliv )

 

<script type=”text/javascript” src=”http://blogglisten.no/c.js?id=50990″></script>

Venner

November 19th, 2013 | Posted by Seri Linn Erlandsen in Inspirasjon | Kognitiv terapi | Ukategorisert - (0 Comments)

image

Vennegjengen vår er i Magasinet Henne…

Jeg er så heldig at jeg har mange venner, venner kan være en god støtte og en trygghet om man skulle føle seg “ute” eller ensom. Det er ikke alle som er så heldige at de har funnet gode venner, det kan skyldes flere ting: at en ikke har truffet noen med personkjemi,  at en ikke er trygg nok på seg selv til å tro at noen vil være med akkurat deg osv…

Et godt vennskap og et solid vennskap skal være basert på gi og ta… Det kan ikke være enveis, da vil en aldri vite 100% om de er der for deg…Husk at om du ikke tørr å forvente noe av vennene dine fordi du da er redd de ikke vil stille opp, så vil du aldri  bli trygg på at de er der 100%. Det er bedre å finne det ut i dag eller om 1 år, svaret vil være det samme, forskjellen er bare at du har kastet bort tid på noen som ikke setter pris på deg like mye som du verdsetter dem…

Har du problemer med venner bør du prøve å gå inn i deg selv og finne noen svar. Det er den eneste måten en kan bryte mønstert på.  Er du hun som lar seg bruke og når du ikke orker mer så så går du, og da kanskje uten å gi beskjed? Er du hun som bruker og lurer på hvorfor alle trekker seg unna, er du hun som alltid er nøytral,  tar ingen standpunkt…Min oppfordring er,  gjør litt mindre av mønstert ditt og litt mer av det motsatte og se hva som skjer,,,

Om du sliter med å finne venner som du har kjemi med så  oppsøk miljø som driver med noe du liker, da vil du ha større sannsynlighet for å finne kjemi med noen der, enn på jobben, eller i nabolaget…

Og for deg som har mange venner, ta vare på dem!!!

KJÆRLIGHETSSORG

November 12th, 2013 | Posted by Seri Linn Erlandsen in Kognitiv terapi | Par terapi - (0 Comments)

T-11-02-AF-notis2

Kjærlighetssorg kan føles som verdens undergang. Følelsen kan være like sterk som om en har mistet noen. Jeg har hatt flere klienter som har oppsøkt hjelp pga kjærlighetsorg og da jeg leste dette intervjuet i VG med Jonas Kinge Bergeland (lege og komiker) ble jeg imponert over hans ærlige fremstilling av sin kjærlighetssorgsorg. Samtidig måtte jeg trekke på smilebåndet av alle de “gode” rådene han fikk. Det er vel kanskje ikke gode råd behøver å komme med som venn, men snarere være en god lytter.

Jeg vet derimot at sorgen må gå sin gang.  En overlever kjærlighetssorg og  samtidig kan en lære noe og gjøre deg bli sterkere. Jeg vet også at om stiller seg de riktige spørsmålene vil en komme fortere over den.

Kjenner du deg igjen i disse tankene:

Om jeg bare hadde…? Tenk om jeg hadde skjønt litt tidligere at…? Hva om jeg ikke hadde spurt om….?  Hva om jeg bare hadde….? Tenk om han kanskje kommer til å…?  Maste jeg for mye? Kunne jeg ha vært litt mindre pågående? Jeg burde ikke ha…?

Om du grubler på slike tanker vil du ikke komme deg ut av kjærlighetssorgen, men ende opp med å grave deg dypere ned, fordi det er ingen svar på disse tankene. Hvordan jeg vet det, er fordi  slike tanker ikke er basert på fakta ,men antagelser. Jeg vet at om du stiller deg spørsmålene, se under visjon (se øverst på bloggen), vil du finne tanker og svar på tankene om du TENKER TANKEN HELT UT….

jeg vil i morgen komme med et eksempel fra en samtale med en klient som hadde kjærlighetssorg

lux_chocolate_tour

Nå har jeg spist meg gjennom Kuala Lumpur, så nå må jeg ta meg sammen før det er forsent. Når en har skeiet ut i en periode så er det alltid vanskelig å ta seg sammen (ihvertfall for meg).

For en tid tilbake prøvde jeg ut et 8 ukers Mindfullness program, hvor en av de første øvelsene en skulle gjøre var å gjennomføre sjokolademeditasjon.  Resultatet  var for meg at jeg etterhvert begynte å spise mindre sjokolade og begynte å spise mat og godteri saktere, som førte til at jeg generelt spiste mindre. Desverre har denne øvelsen ikke blitt en vane enda, så nå kjenner jeg det er på tide å hente den opp igjen, slik at jeg spiser mindre “digg”, uten at jeg nekter meg selv…

Så her folkens, er oppskriften: Finn frem en sjokolade du aldri har spist før, eller er lenge siden du har spist.

– kjenn på papiret

-lukt på sjokoladen

-klem på den, snu den, føl konistensen

-lukk øynene

– før den til munnen

– kjenn etter mekanismene, hvor automatisk alt går, hvilke kroppsdelere automattikker er i sving

-tygg den, kjenn etter smak, hva den minner deg om hva som skjer fysisk osv

– svelg den, kjenn hva som skjer i kroppen, hve er den som går automatisk, hva er det som skjer uten at vi tenker på det

Skriv gjerne alt ned på en lapp.

Utfør dette ritualet hver dag med noe du spiser eller drikker. Kan godt være det samme hver dag. Det tar ikke lang tid, og du trenger ikke skrive det ned hver dag. prøv det, det vil gjøre noe med tempoet du spiser i og du vil merke at du blir fornøyd med mindre…

 

Menu Title