Author Archives: Seri Linn Erlandsen

H v e r d a g s l y k k e

November 2nd, 2015 | Posted by Seri Linn Erlandsen in Uncategorized - (0 Comments)

image

Vet at dette kommer til å høres irriterende lett eller patetisk ut, men lykke er noe som sitter i hodet ditt og ikke er ytre  styrt. Det handler om hvor positiv du klarer å være til de enklere tingene i hverdagen. Hvordan du kan prøve å snu de tingene du irriterer deg over til noe positivt. for å klare det er metoden ganske enkel, finn tanken du tenker og snu den. du kan ikke være irritert uten å ha tenkt en tanke om noe som irriterer deg.

Eks; riterer du deg på kø når  du kjører bil? Prøv da neste gang  du kjører bil og det oppstår kø, om du kan prøve å vri om de negative tankene som nesten automatisk oppstår. Valget er faktisk ditt om du vil irritere deg over de foran deg, eller sette på favorittlåten og kose deg. Køen er der uansett, frem skal du uansett, du kan ikke snu, men du kan velge å tenke nytt…

 Lykketips:

  • Vit at du velger egne tanker.
  • Vit at det er tankene som skaper følelser.
  • Vit at vi i stor grad velger egne følelser ved å styre tankene.
  • Vit at det er flere nyanser i en hver situasjon og at du kan velge hvilke nyanser du vil se.
  • Velg å se etter nyansene. For å trene på dette kan du stoppe opp og spørre deg selv hva som er positivt i denne situasjonen. Spør deg selv hva kan jeg lære?
  • Velg å være bevisst på hva du tenker i en hver situasjon. Å tenke seg lykkelig handler om å ha riktig fokus. Man merker jo hvor lett det er å være positiv når man er forelsket, på samme måte er det andre som mater seg selv med negative tanker.
  • Man velger å reagere negativt eller positivt, og det forplanter seg i følelsene man har den dagen og dagene.
  • I løpet av en dag er det mange hverdagssituasjoner hvor man kan velge å enten se det negative eller positive. Det er alle disse valgene som skaper grunnleggende lykke.
  • Lykke er noe du velger i likhet med andre ting som trening, jobb og kosthold. Man er ansvarlig for egen lykke alltid. Lykke er i stor grad mental trening.

S o s i a l A n g s t?

October 29th, 2015 | Posted by Seri Linn Erlandsen in Blogg - (0 Comments)

image

 

 

 

De fleste mennesker møter sin sosiale frykt ved å spenne musklene i kroppen, puste raskere og mer overfladisk og si til seg selv; «Ikke vær redd (eller sjenert)». Denne strategien fungerer ikke. Sannsynligvis vil det øke ubehaget. En anspent kropp og rask pust sender alarmsignaler til hjernen som sørger for at alarmberedskapen økes. I møte med frykt vil man sedvanligvis reagere med «fight, flight eller freeze». Det vil si at man går til motangrep, trekker seg unna eller stivner helt. I sosialt vanskelige situasjoner, preget av usikkerhet og angst, vil man som regel reagere med en slags motangrepsrespons. Det betyr ikke at man går til angrep på de andre menneskene i situasjonen, men man går til angrep på sitt eget ubehag. Det fører til at man blir mer anspent, puster knapper, oksygenopptaket forstyrres og kanskje blir man tiltagende irritert på seg selv. En person med sosial angst er på sett og vis i krig med seg selv i sosiale settinger. Man går til angrep på seg selv, fordi man ikke vet hva annet man kan gjøre.

En bedre strategi for å takle sosial angst

 

De fleste vet ikke at det finnes en strategi som er langt mer effektiv en krig mot seg selv. De fleste har ikke lært hvordan de skal håndtere «malplassert frykt». Den beste strategien mot sosial angst er både enkel og vanskelig på samme tid, og den heter Selv-aksept.

 

I denne strategien kjemper du ikke imot frykten eller det sosiale stresset, men puster inn i ubehaget og aksepterer det. Du kan snakke til deg selv med aksept og anerkjennelse; «Jøss, nå er jeg virkelig redd». Deretter tar du et langsomt og dypt åndedrag. Konsentrer deg om å puste jevnt, rolig og dypt (puste med magen). Selv om det er vanskelig å puste jevnt og kontrollert når kroppen har lagt seg på alarmberedskap, må du fortsette å prøve. Du skal akseptere frykten, se på den, og langsomt skifter du posisjon fra offer til observatør. Du er den som ser på frykten, anerkjenner den og puster inn i den, istedenfor å være den som er angrep av frykt og kjemper imot med nebb og klør. Det kan virke som en litt kunstig distinksjon, men den er altavgjørende. Du lar ikke frykten definere deg, men hviler som et vitne til følelsen. Si følgende setning til deg selv: «Jeg er redd, men det betyr ikke at jeg skal slutte å være bevisst. La meg fortsette å se på meg selv med åpne øyne». Du kan til om med snakke til frykten. Spør hva den ser for seg som et verst tenkelig scenario; «Hva er egentlig det verste som kan skje i denne situasjonen?» Nå har du muligheten til å akseptere det verste som kan skje. Når du går i dialog med frykten om det versets om kan skje, vil det som regel føre deg ut av fryktinngytende fantasier og nærmere en mer godartet og realistisk virkelighet.

 

Når det her er snakk om å puste inn i frykten med rolige åndedrag, er det også fordi at evnen til å puste roligere i en stresset situasjon, vil dempe angsten. Det er ikke lett å puste rolig i en veldig ubehagelig situasjon, men man må fortsette å prøve. Hvis man kan gjenvinne litt kontroll over kroppens automatiske responser, kan man også gjenvinne lit mer kontroll på situasjonen, og det vil føre til mindre angst.

 

Poenget i ovenstående er også at man forholder seg til egne følelser og omgivelsene på en mest mulig realistisk måte. Følelser kan lett få monopol i vårt psykiske liv, og de er ofte langt i fra rasjonelle eller egnet som utgangspunkt for handling. Følelser er ofte automatiske vurderinger av en situasjon som er farget av fortidens opplevelser. De dukker siden opp på automatikk, og vi har en tendens til å forholde oss til følelser som om de er adekvate mål på situasjonen, men det er de som regel ikke.

 

Dersom du ikke erklærer krig mot deg selv, men aksepterer og observerer frykten slik den er, kan det hende du oppdager når og hvor frykten tok bolig i deg første gang. Innsikt i fryktens opprinnelse kan hjelpe deg til å forstå at frykten er ubegrunnet. Malplassert frykt er som regel foreldede reaksjonsmønstre uten relevans i nye situasjoner, men som likevel er en del av vårt ubevisste repertoar. Ved hjelp av mer bevissthet, møte frykten med åpne øyne, kan vi utkonkurrere ubevisste mønster. Dersom du aksepterer frykten fullt ut, kan det hende du frigjør deg selv fra fortiden og evner å leve bedre i nåtiden.

 

Når vi møter frykt med aksept, kan det hende frykten forsvinner helt, avtar litt eller forblir ganske påtrengende, men på sikt vil denne strategien skape en oversikt over egne følelser som gjør deg friere til å handle mer effektivt og adekvat.

(Hentet fra webpsykologen.no)

G j e n n o m f ø r i n g

April 13th, 2015 | Posted by Seri Linn Erlandsen in Uncategorized - (0 Comments)

image

Visste du at det å gjennomføre er en måte å oppnå lykkefølelsen på?

Om du setter deg noe fore, små som store oppgaver; som rydde skapet, trene, begynne å studere, gi beskjed, bli bedre på noe osv.  Størrelsen er ikke viktig, men det er det at du har et ønske om å gjøre endring, oppnå noe og gjennomføringen av det som gir lykkefølelse. Når du gjør et bveistandard valgomgang ønske om noe, og du faktisk gjør det så vil du kunne føle lykke. hjernen sender ut stoffer som dopamin som gir lykkefølelse, så det er ikke bare psykologisk du vil kunne føle lykke men også fysisk, nevrolingvistisk.

For å føle denne lykken må du være litt bevisst at du har det som mål ønske og at du tar valget om å gjennomføre slik at du faktisk legger merke til at det er  gjennomført og målet er oppnådd.

Om du blir flink til å bli bevisst på hvor mange mål og ønsker vi faktisk har hver dag og hvor mange du kanskje også gjennomfører så ville du kunne føle lykke hver dag uten at du gjør så mye annet enn å bli bevisst.

Ikke fokuser på alt du ikke gjør, ikke ha så mange mål, prøv å redusere dem og heller legg mer energi inn i de du velger deg ut.

Tell seirene og ikke nederlagene!

Jul

December 15th, 2014 | Posted by Seri Linn Erlandsen in Uncategorized - (0 Comments)

 

image

Jul kan være nydelig, trist, nær, vond osv, den kan være så mye, hvordan er din jul? Hvordan ønsker du at din jul skal være? Hvilke verdier ønsker du å fremme? Hvilke tradisjoner ønsker du å skape eller føre videre?

Bli bevisst på hva du ønsker at julen skal være for deg eller dere.

Det finnes så mange alternativer på hvordan en jul kan være, en kan dra til syden, være frivillig, samle familien, invitere fremmede osv. Vi har som relativt ny familie ikke helt funnet ut alle våre tradisjoner, men vet hvilke vi ønsker å føre videre men er åpne for nye og prøver ut nye hvert år.

Uansett hva dere gjør oppfordrer jeg til å hjelpe de som ikke har så mye. Det er lett å gi penge gaver men prøv å få tid til noe som dere aktivt kan gjøre som familie eller alene. Det kan være i førjulstiden eller i romjulen. Å gi er en større glede enn å få….

 

Thanksgiving

November 28th, 2014 | Posted by Seri Linn Erlandsen in Uncategorized - (0 Comments)

 

image

Jeg er i utgangspunktet imot å lage tradisjoner basert på amerikanske, men jeg tenker det er lov å bli inspirert. Thanksgiving er en tradisjon hvor man skal takke for det man er takknemlig for.

La oss bli inspirert til å takke mer. Hva er du takknemlig for?

Det kan være at du kan takke for at du er så heldig, at du er glad for at barna dine er friske, at du er glad for at du har en varm bil å sette deg i, at du har en venn som setter pris på deg, foreldre som stiller opp, han i butikken som alltid smiler og sier hei osv

Det kan være trivielle ting og store ting, har du husket å takke?

Det koster så lite å takke, men betyr så mye å få!

LEVE

November 25th, 2014 | Posted by Seri Linn Erlandsen in Uncategorized - (0 Comments)

 

image

Da jeg leste om Gunhild Stordalens alvorlig sykdom, ble det nok en gang bekreftet at sykdom kan ramme alle. Rik eller fattig, sunn eller usunn, trent eller ikke trent, glad eller deprimert, kjent eller ikke kjent har ingen betydning for om en ulykke eller sykdom kan ramme deg. Dette bør bli en ny påminnelse om at vi må gripe dagen. LEVE med store bokstaver.

Jackson Brown sa hos Skavland i går, det eneste vi eier er øyeblikket .  Vi kan ikke leve i fortiden og vi kan ikke leve i fremtiden, men vi kan leve i nåtiden. Hva betyr det å leve for deg? Å leve det livet en ønsker finnes det ingen oppskrift på, samfunnet, venner, familie skal ikke bestemme eller fortelle deg hvordan du ønsker å bruke tiden din. Du må spørre deg selv hva vil jeg. Er du heldig lever du det livet du ønsker å leve, men de fleste har kanskje ikke engang spurt seg selv om en lever slik en selv vil. Noen får kanskje et svar som er å slappe mer av, bruke mer tid på seg selv, familie eller komme seg mer ut. Det er ingen fasit, men still deg  disse spørsmålene; Hva betyr det å LEVE for meg?

Hva gjør du av dette i dag og hva må til for å få det du mangler?

Hva er mulig å få til? Er det noe du må justere? Det er ikke vits å ha innhold som du aldri reelt kan oppnå, da vil du lettere føle at livet ikke blir LEVD.

Jeg hadde en klient her om dagen som ønsket å være mer spontan, men følte at kona holdt han tilbake. Det ble alltid så mye spørsmål og planlegging hver gang de skulle gjøre noe. Jeg spurte ham om han kunne gi meg et eksempel. Han svarte at han kunne tenke seg å pakke sekken ta fly til Toscana, kjøpe seg en sykkel og begynne turen hjemover. Ingen plan, kun kart kompass, sykkel og penger. Veien ble til mens de syklet den… Jeg spurte om han hadde en reell mulighet for denne ideen, og svaret var ja, men da måtte han gi opp andre ting som han ikke trodde han var villig til. Ved å reflektere på denne måten kom han frem til at det som regel ikke er konen som stopper hans spontanitet men hans egne begrensninger som ansvar for jobben økonomiske prioriteringer osv.  vi fant sammen en modifisert utgave av dette ønsket som han følte var en del av det som var å LEVE for han og som var mulig å gjennomføre.  Han kom også frem til at han nok sannsynligvis ikke er så spontan som han tror, men at spontanitet er noe han trenger mer av for å LEVE.

Modifiser drømmene dine til reelle muligheter da har du størst sjanse til å føle at du LEVER.

Lykke til med oppgaven og lykke til Gunhild med ditt livs kanskje største kamp!

 

RELASJONSKOMPETANSE

November 17th, 2014 | Posted by Seri Linn Erlandsen in Uncategorized - (0 Comments)

image

 

Det å få nye venner som voksen, er mye vanskeligere enn i barndommen og ungdomstiden og med god relasjonskompetanse kan du lettere skaffe deg nye venner. Men det er ikke alle som har denne kompetansen eller vet at denne kompetansen kan trekkes inn i yrkeslivet. Jeg vil her belyse noe av det som er viktig å lære seg eller bli bevisst på at dette kan du bruke mer nyttig enn du kanskje er klar over. 

 – Evnen til å bygge relasjoner kan vi ha noe av tidlig i livet, og vi kan lære oss mer etter hvert. Aktiv interesse for andre mennesker betyr å være åpen og lyttende til deres liv og historie. Det kan kalles en form for positiv nysgjerrighet. Vi snakker også om mennesker som er flinke til å vise relasjonelt initiativ. De tar kontakt med mennesker, gjennom å vise en aktiv interesse for den andre og hva vedkommende tenker. Fremfor bare å snakke om seg selv og tolke og gjette på hva den andre tenker og mener, så stiller de åpne spørsmål.

Sette seg selv til side

Det er lett å forstå verden ut fra seg selv og sitt eget ståsted. Vi har alle ulike erfaringer som farger oss og gjør at vi tolker andre på bestemte måter.

– Noe av utfordringen i møtet med mennesker, ligger i å sette dette litt til side og heller være oppriktig nysgjerrig på den andre. Still åpne og nysgjerrige spørsmål og lytt til svarene. Å ha god relasjonskompetanse innebærer at du klarer å sette deg selv inn i den andres verden, for å forstå vedkommende bedre.

Dette gjelder i alle relasjoner, men aller mest der vi ønsker en dypere kontakt.

Mye ros

Anerkjennende adferd er viktig innenfor relasjonskompetanse.

– Mennesker som har god relasjonskompetanse gir gjerne mye ros og oppmuntring. Det får deg selvsagt til å føle deg vel. De bruker bevisst blikkontakt og anerkjennende ord og kroppsspråk. Du kjenner deg tilfreds og akseptert i deres nærvær.

Mennesker med god relasjonskompetanse viser altså ekte interesse for deg fra første øyeblikk. Dette må ikke  forveksles med bilselgere eller andre selgere som bruker fornavnet ditt nesten før du har hilst. En person med god relasjonskompetanse gir deg i langt større grad en opplevelse av at du er betydningsfull, at du virkelig er verdt å bruke tiden og fokuset på.

– Det mest nærliggende eksempelet er en lege. Legen med god relasjonskompetanse er anerkjennende og lyttende, mens legen med den dårlige relasjonskompetansen bare ekspederer deg som en fremmed. Helsepersonell uten god relasjonskompetanse vil som regel mislykkes i møte med sine pasienter.

Lærere uten god relasjonskompetanse vil ikke lykkes med læringsarbeidet i møte med elevene.

 

 

Trøtt?

October 29th, 2014 | Posted by Seri Linn Erlandsen in Uncategorized - (0 Comments)

image

Derfor blir du ekstra trøtt om vinteren.

Når det er mørkt og kaldt ute er det ikke like fristende å komme seg på treningssenteret, og det er lett å falle for fristelsen og lage noe usunt til middag. Men det er ikke bare mangelen på mosjon eller den usunne maten som gjør at du føler deg trøtt om vinteren.

Vanlig tretthet

Det er veldig vanlig å føle seg mer trøtt om vinteren enn på sommeren. Grunnen til dette finnes i hjernen vår.

Melatonin er et hormon som produseres i hjernen, og det kalles ofte søvnhormonet. Produksjonen av melatonin starter når det er mørkt, mens lys stanser produksjonen og melatoninen vi har i blodet brytes ned. Melatonin gjør oss trøtte og søvnige, og er nødvendig for at vi skal sove godt om natten.

I Norge har vi lite dagslys om vinteren, noe som gjør at vi produserer mer melatonin. Resultatet er at vi blir mer trøtte, og sliter med at energinivået er lavt lenge før vi skal legge oss.

Mange sliter også med at slappheten fortsetter utover våren, noe som kalles vårslapphet eller vårtretthet. Det kan ofte ha sammenheng med at du sitter innendørs når solen skinner, og derfor ikke får utbytte av solens velgjørende stråler.

Hva kan du gjøre for å forebygge?

Du kan kjøpe produkter på apoteket, du kan skaffe deg lys lampe, ta litt sol og sist men ikke minst motivere deg til aktiviteter som vil gi deg energi om du kommer deg ut…

Bekymring

October 22nd, 2014 | Posted by Seri Linn Erlandsen in Uncategorized - (0 Comments)

image

Det finnes ubegrenset med ting å bekymre seg for når man er foreldre og vi bekymrer oss veldig forskjellig, venner og par kan bekymre seg i svært ulik grad, dette i seg selv kan være nok til å ha store konflikter i relasjoner. Hva er med på å avgjøre hvor mye en bekymrer seg?

Disse faktorene avgjør graden av hvor engstelig du er:

Din egen personlighet og hvor lett du blir oppskaket av ulike hendelser

Graden av generell angst og sykelig bekymring hos deg selv

Kulturelle forhold. Hva regnes som normal foreldreinvolvering i vår kultur?

Hva slags barn du har. Som foreldre kan man være totalt bekymringsløs for det ene barnet, mens man kan ha masse bekymringer for søsken.

Uansett grad av bekymring er det tankene dine som avgjør hvor vondt du har det, om du klarer å snakke til tankene dine og ikke bare ha fokus på antagelsene dine vil bekymringen synke uansett grad av bekymring.

Du må finne tanker du tror på, tenk tanken ut, ikke stopp på antagelsen, men snakk til den finn svar som roer deg.

Hvorfor det er viktig? Fordi bekymring gjør livskvaliteten din dårligere. Bekymring over grensen for hva som er bra er sunt, er som en gyngestol, det er en aktivitet men tar deg ingen sted.

Tenk tanken ut

October 21st, 2014 | Posted by Seri Linn Erlandsen in Uncategorized - (0 Comments)

 image

Har du gjort eller sagt noe du angrer på? Skal du noe du gruer deg til? Da er oppskriften den samme, en får antagelser og følelser i kroppen som gir ubehag. Du lar antagelsene svirre rundt og rundt og du kjenner på følelsen, som igjen gjør at du tenker på fluktruter, som unngåelse, unnskyldninger, løgn osv

Dette er noe alle mennesker kjenner seg igjen i, forskjellen er hvor stor grad, hvor mye det påvirker deg og hvordan du løser det. Når du kjenner følelsen, er det viktig å få tak i antagelsene som lager følelsen, deretter må du snakke med dem. Ikke la antagelsen spinne rundt i hodet som en spiral, da blir det bare verre. Om du snakker med antagelsene kan du svare dem med fakta slik at handlingene dine baserer seg på fakta. Det er så utrolig bortkastet å basere frykt på antagelser.

F.eks, tenk om jeg rødmer når jeg skal  presentere meg, tenk om jeg ikke husker, tenk om de ikke liker meg.  Om du lar disse tankene snurre, vil du gå med voksende uro. Still spørsmål som; hva om jeg rødmer, hva er det verste som kan skje? Hva er sannsynligheten for at jeg rødmer? Hvor mange andre rødmer?  Hva er sannsynligheten for at andre legger merke til det? Kan jeg være så innbilsk at jeg tror at andre gidder å bry seg med det? Svarene dine må være sannheter som du kan tro på, ellers vil de aldri kunne erstatte antagelsene dine.

Oppskriften er lett, men det er faktisk ganske tungt å snakke med følelsene, det er en jobb, men etterhvert kan det bli en vane. Du kan sammenligne det med at du vet hvordan du jogger, men det er å komme seg ut på løpeturen som er bøygen, men følelsen etterpå er fantastisk….

Menu Title