«God Jul»-tekst silketrykket på rød striesekk, med gaverosett over O-en.

Allergi er når kroppen reagerer på noe. Det kan være noe den ikke har reagert på tidligere, og som andre mennesker tåler.

Har du kjent at siden midten av november, da du hørte den første julesangen i butikken og fikk med deg den første julemiddagreklamen på TV, så tetnet plutselig nesa seg til? Øynene begynte å klø og nakken ble stiv? Kjenner du deg igjen i at utover i desember så begynte du å få urolig mage eller hjertebank? Snører halsen seg når du spiser pepperkaker? Har du økende urolig søvn og mareritt om at du blir kvalt av innpakningspapir og pyntebånd? Blir du kvalm av lukten av nellik og tårene presser på når du tenker på kjøpesenter? Har du svart ja på tre eller flere av punktene, ja da har du fått

J U L E A L L E R G I
De forskjellige allergiske sykdommene blir dessverre mer og mer vanlig, dette  gjelder også juleallergi!
Årsakene til økningen er mange og komplekse, men man vet med sikkerhet at voksne som utsettes for passivt shoppingpress, og har møter med familiemedlemmer som ellers sjeldent møtes pga manglende kjemi, har dobbelt så stor risiko for å få juleallergi. Voksne rammes oftere av denne allergien enn barn, men spor kan sette seg i tidlig barndom og derfor kan allergien ligge latent. Blaff fra fortiden kan lett utløse juleallergi.

Kur: det er ingen enkel løsning for å bli kvitt juleallergi, men nyere forskning har kommet frem til noen punkter som kan være viktig å følge for å holde allergien i sjakk:

  • Ta forventningsavklaringssamtaler med familiemedlemmer og barn.
  • Senk forventningene.
  • Reduser antall personer du gir gaver til
  • Prioriter fysisk aktivitet i hele desember, spesielt mellom 23 des og 1 Jan.
  • Ha som utgangspunkt at alle må ikke like alle, det gjør ingenting å late som.
  • Ikke adresser undertrykte følelser i desember, vent til januar.
  • Ikke sammenlign deg med andre familier, alle har noe, du ser det bare ikke.
  • Tenk over hvor mange enheter du drikker når du omgås voksne du har problemer med, og når du er i samvær med barn.
  • Ikke flørte med nissefar eller nissemor

Har du juleallergi,fortell venner og kjente om den med en gang, fortell dem hva det er slik at de har mulighet til å ta hensyn. En kan ikke bli sur på familie som serverer grøt med laktose om de ikke vet at du har laktoseintoleranse. Har du ikke juelallergi men kjenner noen som har, ta hensyn.

 

 

Lykke til og ha en gledelig Jul

 

img_1785

Vet du hva ditt selv ideal er? For å bli mer selvsikker må du også vite og finne ditt selvideal.

Hvordan finne ditt selv-ideal og bli mer selvsikker?
Då må du finne ut av hva ditt selv-ideal er. Hvordan vil du gjerne være som person? Hva vil du at folk skal si om deg i din begravelse?
Skriv ned de handlinger du kan ta for å bli mer som den personen du ønsker å være
Tre inn i rollen som ditt selv-ideal – og gjør de handlinger du trenger å gjøre i 30 dager!
Det endret alt når jeg visste med sikkerhet at om jeg møtte meg selv på gaten i morgen ville jeg møte en person jeg ville like og respektere, en person jeg kunne være stolt av å ha i livet mitt!

Og det er dette det hele bunner ut i… Vær en person du respekterer og liker.

Og om du ikke gjør det nå, ta handling på det og gjør noe med! Det verste du kan gjøre er å ikke gjøre noe, og senere angre på alle de opplevelsene, drømmene og menneskene du kunne møtt, men aldri gjorde fordi du ikke trodde på deg selv og turte gjøre noe!

 

Lykke til

F o r v e n t n i n g

February 2nd, 2017 | Posted by Seri Linn Erlandsen in Uncategorized - (0 Comments)

img_1717

Han ble med henne hjem, hun tok ham med hjem. De elsket, de knullet og de kysset etterpå. De sovnet. De våknet og lo. Han måtte gå, pliktene ventet, de kysset – og frem til nå visste begge at dette var en deilig one night. Helt til han spurte på vei ut: Kan jeg få telefonnummeret ditt?

Det han ikke forstår er at det er akkurat her, nettopp her, han blir drittsekken. For han er dette bare en deilig måte å avslutte det hele på. Rommet blir så lett når han spør om telefonnummeret, de får dette lille rykket i munnviken som blir et lite smil, det blir så fint å gå etterpå.
Han har ingen intensjon om å ringe, ikke henne i hvertfall, – eller kanskje? Nei, hadde han likt henne godt nok, hadde han aldri gått.
Hun blir overrasket av spørsmålet og tenker: Kult. Telefonnummeret, ja, hvorfor ikke? Kanskje man kan starte noe fint på en one night stand?
Forventning er skapt, håpet går over til venting, så til skuffelse og deretter til jævla drittsekk. Det han aldri forstår er at det er ikke knullet som er problemet, ikke kysset, ikke det at han går, men fem korte ord som blir et spørsmål som lager en forventning. Det er det som gjør ham asshole: Det falske håpet.
Noen er gode på å lage forventinger som aldri innfris. Jeg ringer i morgen, vi må møtes snart, ja, vi må ta en middag, ja, kommer i løpet av uka osv. Fraser man slenger ut for å lette på stemningen, for å få mindre dårlig samvittighet. For å få mennesker til å føle seg viktige, for å avslutte samtalen slik at man føler seg mindre dum når man går, eller lignende.

Man blir skuffet, såret, forbannet og lei seg når noen lager en forventning som ikke innfris. En kan miste venner om en ikke er i posisjon; posisjon fordi en er ettertraktet, eller fordi en holder løfter akkurat passe nok ganger til at andre håper at dette er den gangen du holder løftet. Så den det blir vanskeligst for er hos den som lover, fordi det lager stress. Unødvendig stress av å enda en gang ha lovet noe man vet ikke kommer til å skje. De unødvendige forventningene, den unødvendige dårlige samvittigheten, samt stresset for å unngå de en har laget forventning hos.  En blir en som lyver for å dekke over….!
Føler du deg litt truffet? Da kan vi lett snu dette med enkle grep og/eller teknikker, og du kan bli en bedre utgave av deg selv ✔️
1) Registrer hvor ofte du sier ting du ikke holder.
2) Bli bevisst på stresset det gir.
3) Lag en setning du kan avslutte med, og som du øver inn. Det skal ikke være et løfte, med mindre du mener det.
4) Registrer hvordan det kjennes inne i deg når du ikke gir løfter, og registrer hvordan venner ser på deg.

Forskning viser at om vi tenker positivt så blir vi også kreative, mer effektive, bedre verbalt og vi utvider våre perspektiver. Negative følelser gir oss tunnelsyn og virker motsatt; vi blir mindre effektive, mindre kreative osv.
Stress og press gjør ofte at vi tenker negativt, og det skal ofte ikke mer til enn en positiv tanke for å endre på den negative følelsen.
Vi er disponert forskjellig når det gjelder hvor lett vi har for å tenke negativt eller positivt. Genene våre, samt erfaringer, gjør at vi mennesker også her er veldig forskjellige. Det som er viktig å vite er at vi kan påvirke måten vi tenker på.

Følelsene våre virker som en spiral; en positiv tanke fører til en positiv følelse, som fører til en positiv tanke = en positiv spiral. Det samme gjelder negative tanker og følelser, det blir en negativ spiral. En kan forklare det som at en bygger stiger inne i hjernen. Har du opplevd mye negativt, og/eller har mye fokus på negative tanker og følelser, så er stigen høy. Har du fokus på positive tanker og følelser, er den stigen høy. Disse stigene står parallelt ved siden av hverandre i hjernen. Målet bør være at den positive stigen er høyere enn den negative. Prøv å ha dette bildet av stigene i din egen hjerne, og finn ut hvordan stigene står i forhold til hverandre.
Heldigvis kan vi trene opp hvordan vi tenker og føler. De to oppgavene under er utrolig fine for å endre hjernen til å fokusere mer positivt.
Jeg utfordrer deg til å gjøre disse oppgavene hjemme i ti uker. Det tar ikke lang tid.
1. Takknemlighetsdagboken: I ti uker skal du en gang i uken skrive opp fem ting du er takknemlig for. Skriv de gjerne inn på notater på mobilen, eller heng en lapp på kjøleskapet. Finn din måte.
Hvorfor:
Forskning viser at de som har fokus på det de er takknemlige for er mer oppfinnsomme, har økt livskvalitet, mindre hodepine, har økt selvfølelse osv. De som er takknemlige har lettere for å bygge opp sosiale relasjoner. Og om du bor i Norge, tenker jeg du har mange ting å være takknemlig for.
Hvorfor er det da vanskelig å være takknemlig? Fordi mennesket har en negativitetstendens, vi stirrer oss blinde på den ene prosenten med det negative. Tankene våre er som ringer på vannet. Du kaster en stein/en negativ tanke, tanken skaper flere og flere og større og større tanker og følelser, uten at du har kastet uti flere tanker. Det samme gjelder heldigvis positive tanker også.
2. Tegn opp en stor kake. Denne kaken skal du så dele inn i kakestykker, – du velger størrelsen på kakestykkene selv. Kakestykkene skal bestå av livsområder. Eks på livsområder er: Trening, jobb, helse, fritid, hobby, familie, reiser osv.
Hvordan bruker du tiden din? Stemmer størrelsen på kakestykkene overens med hva du vektlegger som viktig eller mindre viktig? Hva må jeg forandre for at dette skal samsvare?
Skriv det ned!

Her er et eks på livshjul:

img_1711

img_1700

Har du hatt nyttårsforsetter? Eller har du  generelt lyst til å endre noe, eller bli bedre på noe? Har du prøvd tusen ganger – og mislykkes hver gang? Fortvil ikke, en kan finne kunnskap i å mislykkes.
Ta f.eks Thomas Edison, som lagde 10.000 prototyper før han kom frem til glødelampen. En reporter spurte ham hvordan det føltes å mislykkes 10.000 ganger før han fant riktig løsning. Thomas svarte; jeg har ikke mislykkes 10.000 ganger, jeg har funnet 10.000 løsninger som ikke fungerer. Han har altså ikke sett på alle årene med arbeid og forsøk som mislykkede, men hele tiden som et skritt nærmere målet.
Michael Jordan ønsker også å vise hvordan det å mislykkes er veien til målet, og har sagt; Jeg har bommet på over 9000 skudd, jeg har tapt nesten 300 kamper, 26 ganger har jeg fått tiltro til å skyte det avgjørende skuddet og bommet, jeg har mislykkes om og om igjen i mitt liv, og det er grunnen til at jeg har lykkes. Michael Jordan er et fint symbol på optimisme og håp. Han ønsker å vise det motsatte av sosiale medier, som gir oss et inntrykk av vellykket på første forsøk. Det er det alle legger ut, – ingen legger ut forsøkene.
Gjør som Thomas og Michael, bruk forsøkene dine til nyttig informasjon til å finne løsningen på hvordan du kan få det til neste gang.
Spørsmål du kan stille deg: Hvor mange ganger har du begynt? Hvor mange ganger har du feilet? Hva skjedde? Hvorfor stoppet du? Hvordan klarte du å finne unnskyldninger for å ikke gå? Var målet for stort? Gikk du fra ingen trening til å ønske å trene fem dager i uken? Osv.
Bruk svarene til å gjøre det motsatte denne gangen. Kanskje du må justere ned ambisjonene, kanskje du må rydde noe av veien for å få det til. Kanskje du ikke har vært klar over at du ikke kan gjøre eksakt det samme som før. Du må bytte ut treningen med noe, som mindre TV-tid, mindre tid med barna, søvn, overtid osv.
Spør også deg selv; hva ønsker jeg å oppnå? Fra en skala fra en til ti, hvor mye ønsker jeg å oppnå det? Og hvor stor tro har jeg på at jeg skal klare å oppnå målet, på en skala på en til ti?
Om tallene på disse to svarene spriker veldig, vil det bli vanskelig for deg å oppnå målet. Motivasjon og vilje må stå i stil. Det er to parametere.
Har du lav vilje og lav tiltro, da kan du bytte mål med en gang. Eller du kan regulere målet slik at sjansen for tiltro øker.
Har du vilje men ingen tro, da må du se på hvordan du kan få tro på at du kan klare det. Er det på grunn av dårlig selvtillit? Er det ikke de rette forutsetningene? Mangler du sosial støtte, eller er det noe som hindrer deg? Undersøk hva som skal til for at du får mer tiltro, og om du må omprioritere.
Lykke til – og bedre lykke neste gang…..

Podkast

January 3rd, 2017 | Posted by Seri Linn Erlandsen in Uncategorized - (0 Comments)

Jeg er storfan av podkast. Jeg hører på dem i bilen, på trening, når jeg går tur osv. Podkast kan du høre overalt, via mobil eller iPad. Du kan høre på via appen podkaster eller iTunes.

To podkaster jeg anbefaler er kjærlighetspodden av Sissel Gran og Catrin Sagen. Den tar for seg tips og råd til single og par.

 

Også podcasten til Frode Thuen gir gode tips og råd.

 

https://itunes.apple.com/no/podcast/frode-thuen-leve-sammen/id1052466376?l=nb&mt=2

 

Kos dere og la deg inspirere…

Er du hekta?

November 17th, 2016 | Posted by Seri Linn Erlandsen in Uncategorized - (0 Comments)

image

Er du hekta?

En kan være hekta på frimerker, yoga, ekstremsport osv, men den type hekta jeg skal snakke om her er et hekt som dreier seg om kjærlighet. Et usunt hekt.

Er du hekta blir du funksjons udyktig, du får aldri hvile, du kommer aldri hjem . Nervøsitet og angstpreget atferd preger deg fordi det er så mye uforustsigbarhet rundt den du liker. Du er i et av og på forhold. Du er hekta når du er i en relasjon med en du liker, som ikke er like gjensidig begeistret for deg. Når du ikke klarer å la denne personen gå, når du endrer deg og atferden din og du tilpasser deg, da er du hekta. Du har det vondt  og elementer av avhengighet og frykt preger deg.

Hvordan blir en hekta? Elementer som ofte er tilstede i begynnelsen av et hekt er at du blir trigget, nysgjerrig og du forstår deg ikke helt på hva den andre vil.  De en blir hekta på gir ofte mye av seg selv, mer enn du har opplevd tidligere. De gir komplimenter, de ser deg  slik ingen andre har sett deg, eller du har fått en som du aldri trodde du kunne få. De du er hekta på er uforutsigbare, de er først på så trekker de seg unna, for så igjen å være litt på, en forstår seg ikke på dem. De blir nære og fjerne om hverandre.  Forholdet blir aldri definert, du tør ikke spørre, du er redd for svaret.  De en er hekta på er oftest ikke onde, men ofte feige. Det kan skyldes at de er konfliktskye og usikre. De ønsker men ikke, skulle så gjerne, men føler ikke nok. De skjønner heller ikke hvor såret, forelsket, hektet du er. Du har jo aldri uttrykt det.

Selvovertalelse er typisk for de som er hekta. Du overtaler deg selv til å tro at han vil, at grunnet til at han ikke har tekstet på to dager er fordi han har vært travel på jobb, gått tom for strøm osv. Du får tolkningsfeber. Du tolker alt som skjer, og du tolker det i beste mening. Det andre ville se som manglende interesse vrir du om til  selvovertalende forklaringer. Er du hekta kan du også gå til ekstreme skritt for å få informasjon, du blir detektiv.

Hva skjer i hjernen? En  amerikansk psykolog ved navn Skinner, som var pioner innen eksperimentell psykologi,  brukte rotter i sitt arbeide,  rotter og mennesker er like. Det han fant ut var at han kunne få rotter til å drive med spaktrykkende atferd.  Det han gjorde var at han sendte godteri ned i en skål  og når rotten trykket på spaken kom godteriet ut . Det ble da en kobling i hjernen mellom godteriet og spaken.  Gjør en dette regelmessig vil rotten trykke på spaken når den har lyst på godteri. Om du har lært å trykke på spaken gjennom regelmessig forsterkning så slutter du å trykke på spaken når det ikke kommer noe godteri  Da utslukkes den  spaktrykkende atferden og du venter en stund før du prøver lykken igjen. Fordi rotten har fått regelmessig belønning, skjønner rotten at det er tomt og stopper å trykke. Men om du ønsker at den skal stå og trykke oftere, da skal du gi godteriet med helt ujevne mellomrom, da slutter rotten nesten ikke å trykke, den trykker til den besvimer. Det er fordi den får et håp om at det kan komme noe, en vet ikke og slik  fungerer mennesker også . Så om du vil ha en person til å utvikle et avhengighetsforhold til et annet menneske, så kan du oppføre deg slik. Utforutsigbart, av og på kontakt. Barn blir veldig redde av slik oppførsel og det gjør voksne også. Forskningen viser at det ikke bare er tilfeldig at du blir hekta, hjernene din fungerer slik at du kan bli hekta, det er biologi.

Hvordan komme seg ut av et hekt? Dette er er kjempevanskelig. Det er også vanskelig å være venn til en som er hekta, fordi den som er hekta vil ikke høre på fornuft. En hører ikke på venninner som sier at “he is not that into you” . En kan til og med bli uvenner med de som prøver å fortelle deg sannheten. De som er hekta søker de vennene som ikke er kritiske eller ærlige, for det gir næring til håpet. For å komme deg ut må du først og fremst erkjenne at du er i et hekt. Du må slutte å skamme deg over å være hekta og få hjelp til å stå imot all form for kontakt. Du må kutte alle bånd og slette vennskap på alle sosiale medier, ikke svare på SMS , ta omveier om du ser ham. Håpet må slukkes, du må tro på fakta og ikke håpet. Du må tenke som en alkoholiker, og ingen unntak for regelen.Det er alt eller ingenting. Det er dessverre ingen rask løsning på dette, enn hard vilje og ønske om å komme seg ut.

Begrepet hekt snakker Sissel Gran mye om og dette innlegget er basert på hennes teorier. Hun har gitt ut en bok sammen med Nora Skaug, som heter  hekta på et håp om kjærlighet. Denne er fin å lese om du er i et hekt eller har kjærlighetssorg. En annen bok som er fin å lese om du har det slik eller har hatt  disse følelsene, er en bok av Berit Hedemann, som heter all min forakt.  Bøker kan være den beste medisinen.

Sosial sammenligning

October 25th, 2016 | Posted by Seri Linn Erlandsen in Uncategorized - (0 Comments)

image

Vi sammenligner oss sosialt hele tiden og vi gjør det uten at vi vet det. Samfunnet legger også opp til det. F.eks når en søke skole, er det å komme inn basert på karaktersnitt en sosial  sammenligning.

Denne generasjonen mennesker ser i løpet av en dag like mange pene/ vellykkede mennesker inne på sosiale medier i løpet av en time som forrige generasjon gjorde i løpet av et helt liv. Det er til ettertanke.

Er det bra å sammenligne seg, bør vi bli mer bevisst på når vi sammenligner oss? Forskning viser forskjellige resultater. F.eks en undersøkelse gjort ved et universitet, som forsket på sosial sammenligning, så at de med høyt selvbilde som sammenlignet seg med studenter som ikke var like gode som seg selv, fikk bedre selvbilde. Når de sammenlignet seg med flinkere studenter påvirket ikke dette selvbildet. Når de så på studenter med lavt selvbilde som sammenlignet seg med svake studenter, fikk de ikke bedre selvbilde.  Når de sammenlignet seg med bedre studenter fikk de lavere selvbilde.

Studier viser at Humøret vårt er med på påvirke resultatet når vi sosialt sammenligner oss. Er vi i dårlig humør og sammenligner oss med folk som har det bedre kan det lede til selvkritikk og dårligere humør. Er en i dårlig humør og sammenligner seg med folk som lider, gir det også en dårlig effekt, vi kan føle skyld og eller redsel. Er en i strålende humør og har positive følelser kan det å sammenligne seg med de som har det bedre enn oss gjøre at vi blir inspirert og motivert. Sammenligner en seg nedover når en er i godt humør, så leder det til følelser som takknemmelighet. Dette vil si at humør og følelesetilstand påvirker hvilken effekt sosial sammenligning har.

Det er derfor sosial sammenligning er så komplekst. En kan ikke si at det alltid er positivt eller alltid negativt. En kan heller ikke anbefale å bare sammenligne oppover eller nedover. Resultatet er avhengig hvilken situasjon du er i og hvilken følelsestilstand du er i.

Det en kan si er at en har sett at sosial sammenligning har en tendens til å lede til selvfokuseret grubling. Det er tanker om en selv hvor en drar slutninger basert på antagelser. Det er ingenting som er positivt ved å drive med selvfokusert grubling. Det vil ikke ikke gi økt selvbilde eller selvutvikling. Det er nedbrytende.

Mennesker  er ekstremt tilpasningsdyktige, det ligger i vår natur. Det er ofte positivt å være tilpasningsdyktig og vi mennesker trenger denne evnen for å overleve. Nå fører tilpassningsevnen vår til at vi ønsker mer og bedre. Det er slik mennesket er skrudd sammen. Vi ser på andre og streber videre. Det blir anbefalt å ikke sammenligne seg, men dette vil være ekstremt vanskelig. Bli i første omgang bevisst på når du sammenligner deg og med hvem. Er det med personer du har mulighet for å bli lik.  jeg har i alle år gått å sett opp til, ønsket å bli, strebet etter å se lik ut som Kate Moss. Noe som er helt hull i hodet når Kate har hofter som en 12 åring og jeg har hofter som kunne vært modellen til Amanda prisen. Selvbildet mitt har blitt mye bedre etter at jeg begynte å skjønne at jeg må se mot de som har samme kroppsfigur. Sammenligne meg med  som jeg kan bli like gode som. Så nå kan jeg takke Kim Kardashian for “bringing the hips back”. Tenk på hvor mye energi jeg har kastet bort på sammenligne meg med noe jeg fysiologisk umulig kan bli.

Sammenlign deg med de som gir deg bedre selvfølelse, stopp med de andre.

B a K r U s

October 24th, 2016 | Posted by Seri Linn Erlandsen in Uncategorized - (0 Comments)

image

 

Drakk du i helgen? Var du i salget, hadde det gøy, fikk den etterlengtede silkebrisen?

Våknet du med full bakrus, fylleangst og bondeanger? Da er du ikke alene. De fleste får fylleangst og det får vi fordi summen er konstant. Skal summen  bli  0 og du er på 50 når du drikker, så blir det -50 dagen derpå. Det som går opp på kvelden går ned dagen derpå.  What  comes around goes around. Dette gjelder ikke bare alkohol, men all rus.

Grunnen til fylleangsten skyldes at du mister kontroll når du ruser deg, du har en administrerende direktør i deg som skal styre impulsene i deg oh han går på hvilevakt ved rus. Du mister hemninger og evnen til å tolke andre.  Vi sier og gjør ting som vi ikke ville gjort om vi var edru. Hukommelsen går ned og høydepunktene fra kvelden kommer som lyn i løpet av dagen derpå.

Hvordan lære seg å håndtere denne angsten? Drikke mindre. Det finnes ingen annen måte. For noen kan det være å ikke drikke sprit, eller ikke drikke etter Kl 12. For de som får ekstreme problemer med fylleangst og at det påvirker din mentale helse i hverdagen er det lurt å ikke drikke i det hele tatt.

Fylleangsten er kroppens selvregulerer, å ruse seg har heldigvis en kostnad, slik at en ikke ruser seg hver dag. Det er viktig å vite at hukommelsen vår kan være vår største fiende. Vi husker ofte feil og overdramatiserer gjerne. Folk er også selvopptatte og har nok med seg selv. De har nok med sin egen fylleangst og husker ikke hva du sa eller gjorde. Prøv  å ikke ta alle følelsene så alvorlig. Av og til kan en godt utviklet egenskap som fortrengelse være bra og i dette tilfellet, hent den frem.

Avhengighet

October 19th, 2016 | Posted by Seri Linn Erlandsen in Uncategorized - (0 Comments)

image

 

Hva har sosialemedier,pokemonn go, tinder, heroin, trening og poker til felles? De er alle eksempler på noe vi kan bli hekta på..avhengige av.

Hvorfor blir vi mennesker så fort hekta på ting?

Vi mennesker har en avhengighets tendens, og det viser seg at om en slutter med en avhengighet så overfører vi den til andre ting, dessverre. Det gamle ordtaket; summen av lastene er konstant, viser seg å være bekreftet av forskning. De tingene vi blir avhengige av treffer et lyst senter, som er et grunnleggende motivasjonssenter som ligger dypt nedi hjernen vår. Uansett hva vi blir avhengig av så treffer det dette senteret.

Når er avhengighet et problem? Når du mister kontrollen og innskrenket det alminnelige liv. Det styrer det du gjør. Du mister interessen for andre ting du likte.

Kan du bli frisk, bli kvitt avhengigheten? Om en F.eks har vært skikkelig hekta på rus, så handler det først og fremst om å komme deg av det du hekta på  og erkjenne at en har dette problemet. Avhengigheten vil alltid bli din medgift, baggasje. Terapi kan hjelpe deg til å ta kontroll over lysten, men lysten på vil du alltid ha. Du må finne ut hva som er viktigst, leve ut avhengigheten eller livet uten. Hvordan blir du den beste utgaven av deg selv. Dessverre så er det slik at det blir litt sort hvitt om en skal slutte med en avhengighet. Det er sjeldent noen klarer F. Eks å spille litt, ruse seg litt. Du må være villig til aldri å gjøre det igjen. Å gå på en “smell” er helt vanlig og kan være med på å skape motivasjon til at neste runde. To skritt frem og ett tilbake er helt vanlig. Fortvil ikke…

Menu Title